Forrige helg kunne jeg endelig holde den ferdige boka mi i hånda. Se på den, bla i den, kjenne på lukta av ferskt papir. Drøye to år med ideer, tanker, planlegging, lesing, reising og skriving har materialisert seg i form av et fysisk produkt, den trykte boka.

- Hva føler du nå?, må ofte idrettsutøvere svare på rett etter målgang, og gjerne før de har fått igjen pusten og rukket å tenke særlig mye over prestasjonen sin. Den litterære varianten av spørsmålet, “Hvordan føles det å ha gitt ut bok?”, har jeg gjentatte ganger svart på den siste uka.

- Det er stas og det er godt å være ferdig, har jeg sagt. - Jeg er letta over at boka faktisk ser bra ut, og ikke hjemmesnekra, har jeg også sagt. - Jeg er stolt og tilfreds, har jeg nok ikke sagt til noen, men jeg har vært det likevel.

Noen ganger de siste par årene har jeg tenkt på hvordan det ville bli å stå der med den ferdige boka. Men den ekstatiske gledesfølelsen jeg hadde sett for meg, er uteblitt. Det var et mye større (og viktigere) øyeblikk da utgiveren min, Kystriksveien Reiseliv, sa ja til å gi ut boka. Det var stort. Det var da jeg skjønte at prosjektet mitt kom til å bli noe av, at det denne gangen ikke bare kom til å bli med praten. De siste månedene har det vært mye jobb med teksten og bildene, designvurderinger og korrekturlesing. Framover blir det markedsføring og salg. Det at boka nå er ferdig trykt og levert, har jeg de siste dagene mest betrakta som ett av mange ledd i en bokutgivelse.

Et annet forhold som muligens, kanskje sannsynligvis, kommer til å endre mitt framtidige svar på hvordan det føles å gi ut bok, er hvordan boka blir tatt imot.

Har jeg skrevet noe som er verdt å lese? Eller mener leserne det er bortkasta tid og penger?

Hva anmelderne skriver, har antakelig mest å si for salget, og jeg er sjølsagt spent på omtalene. Men jeg kjenner jeg er vel så nysgjerrig på hva «den vanlige» leseren mener, hvem enn det måtte være.

På et enda mer elementært nivå: Kommer noen til å lese boka i det hele tatt? Sjølve skriveprosessen ga ordentlig mersmak og var en god opplevelse i seg sjøl, men jeg skrev ikke boka for min egen del. Jeg vil at den skal bli lest.

De siste to årene har teksten vært min. En håndfull personer har lest hele eller deler av teksten underveis, og gitt sine tilbakemeldinger. Nå er teksten overlatt til andre og deres fortolkninger. Det er nok det mest spennende med å gi ut bok.