SIRASVERDEN.NO

View Original

Konflikten syklist vs. bilist: Noen betraktninger etter en 5360 kilometer lang sykkeltur

Det var en del biltrafikk langs Atlanterhavsveien. Men det gikk helt greit å sykle der.

I løpet av to og en halv måned på sykkelsetet på tur rundt om i hele Norge opplevde jeg følgende situasjoner:

  • To biler tuta på meg på fv. 664 mellom Bud og Elnesvågen i Møre og Romsdal. Jeg tolka det som hint om at jeg burde bruke gang- og sykkelveien. Greit nok.
  • I Kristiansand hytta en bilist mot meg med neven for å signalisere at jeg burde gå av sykkelen ved en fotgjengerovergang.
  • En og annen bil passerte meg i tetteste laget. Ved et tilfelle, jeg husker ikke helt hvor, passerte en bil svært tett samtidig som det kom biler i motsatt kjørefelt. Da opplevde jeg at flere bilister i nærheten tuta mot bilisten som kjørte uforsvarlig.

Dette er alt jeg kan komme på av situasjoner som minner om konflikt med bilister på den 5360 kilometer lange turen. Jeg sykla riktignok mye på sparsomt trafikkerte landeveier, men var også innom eller gjennom flere av de store byene. Jeg aner ikke hvor mange biler som passerte meg. Det må ha vært mange tusen.

Med ujevne mellomrom dukker dette temaet opp i media. Der kan en få inntrykk av at forholdet mellom bilister og syklister er svært konfliktfylt. Etter mange år som både syklist og bilist, og spesielt etter denne sommeren der jeg har sykla mer enn noen gang, undrer jeg meg over hvor reell denne konflikten egentlig er. Mine personlige erfaringer er ikke forskning og er følgelig ikke egna til å si noe som helst generelt om tilstanden på norske veier. Men medias virkelighetsbeskrivelse om dette forholdet som en stor konflikt, stemmer rett og slett ikke med mine egne erfaringer og opplevelser.

Som syklist, både på turen Norge rundt og gjennom mange år som forholdsvis aktiv tur- og transportsyklist, er min erfaring at de aller, aller fleste bilister er vennlige, forsiktige og hensynsfulle. Noen få bilister passerer for tett, uten at jeg nødvendigvis vil tolke det som aggesjon. Kanskje skyldes det lav bevissthet, kanskje skyldes det dårlige vurderinger. Kanskje irriterte jeg noen bilister med min tilstedeværelse langs veien i løpet av turen. I så tilfelle var det svært få som viste det gjennom aggresiv opptreden. Som bilist er det sjelden jeg ser syklister jeg mener opptrer uforsvarlig.

Min oppfatning er at fiendebildet i stor grad er medieskapt. Engasjementet er tilsynelatende stort og klikkraten på sakene i nettavisene er sikkert høy. Kanskje er det mange som mener mye og sterkt om temaet. Men ute i trafikken går det stort sett greit, er min erfaring.

Er dette en mediekonstruert konflikt? Eller er jeg på jordet?

Les også: Et personlig manifest for vennlig og lovlydig sykling