Å dra på tur innebærer for mange en flukt fra en hverdag prega av mange kjedelige rutiner. Ironisk nok innebærer å være på langtur etablering av nye rutiner og en ny type hverdag.

Nå, etter snart fire uker på tur, er jeg godt inne i de nye rutinene. Slik ser en vanlig dag ut.

Morgen

Jeg våkner stort sett en gang mellom 0730 og 0900. Noen ganger litt tidligere, en sjelden gang seinere. Vekkeklokka har jeg ikke på.

Er det fint, eller i det minste greit vær, og det er det stort sett, åpner jeg teltduken og slipper en ny dag og (sårt tiltrengt) frisk luft inn. Når jeg slår opp teltet på ettermiddagen, tenker jeg på hvilken vei det står, slik at jeg skal ha god utsikt enten liggende inni teltet eller mens jeg sitter i teltåpninga. Jeg er ikke så veldig sulten rett etter at jeg har våkna. Jeg starter derfor med å koke opp vann og ordner meg en kopp kaffe eller te. Så drikker jeg den mens jeg ligger i posen og kikker på fjorden, fjella, blomsterenga eller hva som måtte befinne seg utenfor. Etter hvert lager jeg meg frokost, gjerne noen skiver ostesmørbrød i steikepanna

Deretter kikker jeg i NAF-boka og på Google maps for å studere dagens etappe. NAF-boka har også litt informasjon om hver kommune. Det er kjekt å lese seg opp ørlite før jeg ankommer.

Jeg elsker denne rolige stunden på morgenen. Det er dette jeg liker best med teltlivet; å våkne utendørs og bare kikke på naturen. Av og til hører jeg litt på musikk i tillegg.

Er morgenen riktig fin, har jeg rett og slett problemer med å rive meg løs og komme i gang med syklinga. Litt fordi det er så fint, litt fordi neste rutinemessige gjøremal er det kjedeligste gjennom dagen. Å pakke sammen sakene mine, ta ned teltet og gjøre meg klar til forflytning tar rundt en halv times tid, inkludert tannpuss, fylling av vannflasker og å feste veskene på sykkelen. Nå har alle tingene fått sin faste plass i veskene. Jeg veit hvor alt skal ligge. Pakkinga går på autopilot. Kunne sikkert gjort det ganske greit i blinde nå. Likevel er det en ganske traurig prosess jeg bare må gjennom. Hardt liv, det turlivet.

Forflytning

En gang  mellom 1000 og 1130 begynner jeg å sykle. Av og til somler jeg så fælt med å komme meg av gårde at jeg må spise litt igjen før jeg drar.

Tempoet på syklinga er avhengig av mange faktorer, primært om det går oppover eller nedover og hvilken vei vinden blåser. På flat vei uten vind (skjer nesten aldri) har jeg normalt en fart rett i overkant av 20 km/t. Vanligvis er det en god del bakker. Er bakkene veldig lange og mange, kan gjennomsnittshastigheten gå helt ned mot 15 km/t.

Men ja, jeg sykler. Jeg har ingen faste rutiner om at jeg skal sykle for eksempel 50 minutter og så ta ti minutter pause. Ser jeg noe fint jeg vil fotografere, stopper jeg og gjør det. Blir jeg sulten, stopper jeg og spiser. Jeg spiser forresten gjerne to ganger i løpet av tida jeg er underveis, pluss flere påfyll av litt ekstra energi. Det går i brødskiver, frukt, youghurt, kjeks, sjokolade og is. Følgelig kan det bli ganske mange stopp i løpet av en dag.

Jeg har også ambisjoner om at det skal bli bok av denne turen. Derfor noterer jeg i kladdeboka mi fortløpende om små og store ting som skjer, ting jeg observerer, dialoger med folk, strøtanker, ja alt som kan tenkes å komme til nytte.

Dagsetappene varierer mye i lengde og tid. Den lengste dagen til nå har vært 110 kilometer, mens den lengste dagen tidsmessig var nesten sju timer effektiv sykling. De fleste dagene er i spekteret 65 til 90 kilometer.

Kveld og overnatting

På morgenen har jeg gjerne sett meg ut et sted hvor dagen skal ende. Det kan være en campingplass eller et område som ser lovende ut for fricamping. I denne planlegginga inngår også å finne ut hvor det er mulig å kjøpe mat. Jeg kjøper mat hver dag, ofte også to ganger. Slik blir det minst mulig å dra på.

Når jeg har kommet dit jeg skal slå meg til ro for natta, slår jeg opp teltet og lemper veskene inn. Jeg blåser opp liggeunderlaget og skifter klær. Kanskje tar jeg en dusj eller et bad om det er tilgjengelig.

Jeg lager stort sett middagene sjøl på stormkjøkkenet. Det går i fisk, fiskekaker og kylling, gjerne sammen med noen grønnsaker. Jeg lager en stor porsjon og er opptatt av at maten skal smake godt, ikke bare gi energi. Ikke sjelden blir det øl til maten. Det er mye godt lokalt å teste ut.

Jeg liker å ha lange kvelder ved teltet. Altså ikke komme seint fram for så å få opp teltet i en fei, spise og legge meg. Det er godt å sitte ved teltet og slappe av. På kveldene leser jeg, skriver notater, av og til går jeg en liten runde med eller uten kameraet. Er jeg på en campingplass og de har en tv, blir det av og til litt fotballtitting nå om dagen. I tillegg passer jeg på å lade opp telefonen og reservebatteriet mitt.

Kort oppsummert, på engelsk fordi det lyder bedre: Eat. Ride. Sleep. Repeat.

Og sånn går no dagan.

Også turlivet er et rutineprega liv. Dog litt andre typer rutiner og de fleste gjør jeg av lyst.