Del 1 av sykkelturen min Norge rundt er unnagjort. Nå skal kroppen få noen sårt tiltrengte uker med hvile og jeg skal være sammen med familien min før jeg legger av gårde på del 2 nordover. 

De siste 45 dagene og totalt 3108 kilometerne gjennom Sør-Norge har gitt meg en uendelighet av opplevelser. Jeg trur jeg trenger litt tid på å fordøye alt. Men det er et tema jeg har tenkt en del på de siste dagene langs veien og som jeg vil dvele litt ved i denne teksten. 

Hva har vært de sterkeste opplevelsene og under hvilke betingelser har de oppstått? 

Hadde forestilt meg en rolig tur

Før jeg dro så jeg for meg rolige morgener og kvelder fylt av sol på fine leirplasser. Jeg så også for meg langsom sykling på fredelige veier i vakre omgivelser. Riktignok la jeg med hensikt ruta over flere fjelloverganger. Jeg gjorde det mest fordi jeg er glad i fjella, og reflekterte ikke så mye over at det kom til å bli tøft. 

Jeg hadde lagt opp til et tempo som gjorde at jeg skulle unngå å slite så mye med en gjennomsnittlig dagslengde på 65 kilometer. Men bakker, og spesielt når de er lange eller mange eller begge deler, kan gjøre sjøl korte dager temmelig strevsomme. Og nettopp når det har vært som hardest, har opplevelsene kommet som sitter igjen som de sterkeste.

Her er noen eksempler i kronologisk rekkefølge.

1) Trollstigen

Å sykle opp Trollstigen var den første virkelige fysiske testen på turen. Jeg kom meg greit opp, men blei fullstendig overrumpla av fine følelser. Opplevelsen kan du lese mer om i innlegget Emosjonell start på Nordvestlandet.

2) Hoddevika

Hoddevika er ei strand. Ei ganske spesiell ei og langt unna allfarvei. Jeg måtte forsere noen drøye bakker og ta en flere mil lang omvei for å komme dit. Jeg var eneste gjest på campingen og fikk oppleve stedet fra både en røff side og en snillere side.

3) Farsund, en dag på Sørlandet

Sørlandet vest for Lindesnes var tøft. Mange og bratte bakker. På slutten av den ene dagen rant det over for meg, bokstavelig talt. Her er hva jeg skrev på Facebook-sida mi samme kveld: Avslutter dagens galleri med en sjølutleverende gledeståre-selfie. 10 beinharde mil, en uendelighet av sterke inntrykk og så ende opp på en herlig strand der Atlanterhavet ruller rolig inn, blei for mye for en sart tursjel.

4) Lillehammer-Dovre

Fra Lillehammer og nordover mot Dovre valgte jeg å sykle flere titalls mil gjennom flere fjellområder. Dagene var tøffe, men samtidig fantastiske. Det siste skyldtes nok også at jeg på mesteparten av strekningen hadde selskap av en kamerat av sjeldent godt kaliber. 

Hva gjør jeg nå?

De fysisk krevende etappene har satt meg på prøve. Jeg har utfordra meg sjøl i større grad enn jeg trudde jeg kom til å gjøre. Og det har gått bra. I hvert fall har jeg kommet meg gjennom dem. Jeg har vært sliten. Jeg har banna. Jeg har grått, av og til av glede, av og til av fortvilelse og utmattelse. Innimellom har jeg virkelig hata alle motbakkene. Men jeg har mestra det. Og her ligger kanskje forklaringa på hvorfor noen av inntrykkene fra slitet er de som sitter igjen: Utfordring og mestring. 

Når dette er sagt, har jeg jo også satt umåtelig stor pris på alle morgener og kvelder ved teltet, slik jeg hadde forestilt meg turen på forhånd. Og etter krevende dager har jeg virkelig satt pris på dager uten tøffe motbakker.

Komfort og behag er vel og bra. Men kanskje kan ikke en så lang tur som jeg er på nå bare inneholde dette? Kanskje mangler noen dimensjoner på turen om det bare er kos? 

Så, bør disse erfaringene og erkjennelsene få noe å si for hvordan jeg legger opp del 2 av turen? Bør jeg legge opp til mer slit eller en måte å reise på som på et eller flere vis setter meg på prøve? Noen strøtanker jeg vurderer å innlemme som elementer i del 2, er blant annet å basere matinntaket på å fiske mer og å prøve å klare meg uten penger ei ukes tid. Jeg er også av den litt sjenerte typen. Kanskje skal jeg presse meg sjøl til å ta mer kontakt med folk. Det blir jo alltid hyggelig når jeg først gjør det. 

Jeg har ikke noen klare svar ennå. Jeg trur jeg må gruble litt over disse tingene de neste ukene før avreise. Har du råd, synspunkter eller erfaringer, del dem gjerne i kommentarfeltet.