SIRASVERDEN.NO

View Original

På en lang sykkeltur i skikkelig møkkavær

Sjelden har jeg vært så glad for å finne et busskur. Dermed blei det lunsj under tak.

Både før og etter turen Norge rundt har spørsmål om været vært av de oftest stilte. Ja, før turen fikk jeg så mange spørsmål om temaet at jeg skrev artikkelen Fins det noe positivt med regnvær på tur?

Til min store glede og overraskelse opplevde jeg knapt regnvær nedover Vestlandet (se reiseruta Norge rundt). På dag 22 kom det til gjengjeld i bøtter og spann.

Den vesle historien nedenfor er henta fra boka om turen Norge rundt, Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager. <annonselenke>

Utdraget begynner på sofaen hjemme hos et par i Sandnes, som inviterte meg hjem. Planen for dagen er å sykle over Jæren, som jeg hadde sett sånn fram til. Utafor står himmelens sluser på vidt gap. Noen flagg nedi lia står rett ut fra stengene. Det er en voldsom overdrivelse å si at jeg vil ut å sykle. Denne dagen ga ordspråket “det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær” svært lite mening.

<utdrag>

Rundt halv to har jeg fått nok av sofaen og tankespinnet mitt. Jeg ikler meg regntøy fra topp til tå og legger av gårde. Jeg roter litt med ruta ut av Sandnes mot kysten. Turen over Jæren er blant strekningene jeg har sett mest fram til. I dag er sikten rundt hundre meter. Det er som å være inni en bolle med graut.

Om ikke synsopplevelsene gir mye stimuli i dag, så gjør i hvert fall regnet det. Ansiktet er den eneste delen av kroppen jeg ikke har dekka til. Jeg må til stadighet tørke vekk vann fra øyenbryna. Tross solid regntøy lurer vannet seg inn når det bøtter ned som i dag. Ørsmå gliper i nakken, halsen og rundt håndledda er nok til at klærne under regntøyet sakte, men sikkert blir våte. Etter hvert gjennomvåte. Følelsen av å være våt blir altoppslukende, det er vanskelig å tenke på så mye annet. Huden sender en kontinuerlig strøm av nerveimpulser til hjernen, som jeg ikke klarer å ignorere.

Hå gamle prestegård dukker opp som bestilt. Et lite, søtt avbrekk fra regn og vind.

Jeg følger Nordsjøruta, med mye hit og dit og på kryss og på tvers. Innimellom hører jeg bølger slå mot strender, som jeg har lest skal være av landets fineste. Men jeg orker ikke de små avstikkerne for å se dem, og i dag hadde jeg i beste fall sett små fliker. Store flokker kyr beiter på jordene langs veien. En skulle vært i ku i dag, tenker jeg. De ser ikke ut til å la seg påvirke av regnværet det aller minste. Matpausen tar jeg i et busskur.

Utover ettermiddagen avtar regnet og vinden. I korte perioder er det opphold. Innimellom er det også små lettelser i skydekket. Jeg får noen glimt av hvor storslått det er her, med åpent hav på den ene sida og et endeløst åkerlandskap på den andre. Jæren er en viktig del av matfatet vårt, ingen tvil om det. Her er mye og allsidig jordbruk og dyrehold etter hva jeg kan bedømme. Jeg lar meg også fasinere av kontrasten mellom dette store, flate området og fjella og det kuperte terrenget, som rammer inn det flate på alle kanter.

I et kort opphold mellom regnbygene får jeg et inntrykk av det vakre landskapet på Jæren.

Intensiteten i nedbøren har mye å si for trivselen, merker jeg. Høljeregn er vanskelig å overse. Å være ute i duskregn er helt greit. Det verste med regnvær er å sitte inne og grue seg for å dra ut. Når jeg først er ute, går det som regel helt fint.

Mot kvelden har vinden løya, men regnet er tilbake i strie strømmer. Yr altså, ikke alltid til å stole på. De siste kilometerne sykler jeg på en turvei langs jernbanen. Jeg finner et egna sted å slå opp teltet noen få kilometer før Egersund. Ikke en kvadratcentimeter av bekledninga mi er tørr. Heldigvis er alt innholdet i sykkelveskene tørt.

Litt usikker på hvorfor jeg smiler. Kan ikke huske at jeg var særlig blid denne dagen før jeg lå i soveposen på kvelden. Det var nok her jeg tenkte at jeg skulle vært ku.

I teltet etablerer jeg en våt og en tørr side. Alt av klær havner i en haug på den ene sida, mens jeg plasserer liggeunderlaget og soveposen på den andre. Når tilværelsen langs veien innimellom føles miserabel, tenker jeg ofte på at det skal bli godt å legge seg i en tørr og varm sovepose. Det holder motivasjonen oppe.

Litt etter ligger jeg i den etterlengta posen. Jeg spiser et lass med brødskiver og sjokolade. 90 kilometer over Jæren blei ganske så annerledes enn jeg hadde sett for meg. Nå er jeg sliten. Men også tørr, mett og tilfreds med dagens innsats. Og Yr melder sol i morgen.


Sommeren 2016 sykla jeg en 5360 kilometer lang tur Norge rundt. Høsten 2017 ga jeg ut ei reiseskildring om turen. Den heter Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager.

Du kan kjøpe boka her <annonselenke>.

Lurer du på om boka er noe for deg (eller noen du kjenner), kan du lese første kapittel her.

See this content in the original post