I begynnelsen av august mottok jeg denne henvendelsen:

“Hello Lars. My name is Abhishek and I am from India. I leave for my bicycle tour of Norway in 2 weeks and I am currently going through your website, extensively. Thank you for putting this together. Do you think I could speak to you over a few minutes so I come better prepared from India? I'd appreciate any amount of time that you can give me with this.”

En inder på sykkeltur i Norge? Kult, ikke mange av dem, tenkte jeg. På telefon presenterte Abhishek Ayer seg som en 30 år gammel kar bosatt i Pune, en by som ligger 150 kilometer øst for Mumbai. Han jobber som ingeniør på skip, og arbeidstida hans er å være om bord i flere måneder om gangen etterfulgt av noen frimåneder der han kan gjøre hva han vil. Og hva er vel bedre enn å bruke fritida på noen ekte sykkelopplevelser?

Abhishek hadde tusen spørsmål, både om Norge og sykkelturer generelt. Jeg innså at han nå var på jakt etter en skikkelig utfordring og oppfordra ham til å dra. Noen uker seinere, i slutten av august, sto han på startstreken, klar for to måneder på sykkelen.

Å sykle i Norge om høsten kan være hardt. Det veit jeg av egen erfaring. Turen hans har nok blitt enda tøffere enn både han og jeg trodde, med mye regn og vind og temperaturer like over null, noen ganger også på minussida.

Fra den tørre og varme komforten på sofaen har jeg med fulgt med på turen på Facebook-sida, der han har delt fine bilder og gjennomtenkte refleksjoner om livet på veien. Nå og da har Abhishek sendt meg personlige oppdateringer. Noen ganger har han virka lykkelig og entusiastisk, andre ganger nedslått og motløs - en påminner om min egen kontrastfylte tilværelse på vei Norge rundt.

Jeg tenkte at kanskje flere enn meg ville være nysgjerrig på å lese om turen hans. Så jeg sendte ham en rekke spørsmål. Heldigvis var han svært positiv til å bidra. Resten av denne historien er hans egen. Han har nå vært underveis i rundt seks uker. Tre uker gjenstår.

Kan du beskrive ruta di gjennom Norge?

Min opprinnelige plan var å sykle fra sør til nord, fra Oslo til Nordkapp eller Kirkenes. Da jeg kom til Norge og snakka med noen lokale, innså jeg at å sykle i Nord-Norge i slutten av oktober neppe var så smart. Derfor endra jeg planen og starta i nord. Jeg sykler fra Kirkenes til Bergen langs kysten.

Har du erfaring fra lignende turer?

Dette er min tredje sykkeltur. Den første var en 20 dager tur langs Indias vestkyst fra Mumbai til det sørligste punktet i India, og den andre turen var 40 dager gjennom Nepal, inkludert en tur rundt Annapurna-fjella i Himalaya.

Hvordan oppstod ideen til denne turen?

Da jeg begynte å tenke på en ny tur, ønska jeg å utfordre meg sjøl, mer enn å reise faktisk. Jeg ønska å gjøre noe i fjellet og langt borte fra India. Og jeg ønska å prøve noe nytt, og dette nye skulle være camping. På mine tidligere sykkelturer hadde jeg ikke med telt og sovepose fordi det var tett med overnattingsmuligheter underveis. Jeg hadde derfor ingen erfaring med camping.

Jeg antar at de fleste indere ikke veit mye om Norge. Hvorfor valgte du å reise hit?

En kollega foreslo tilfeldigvis Norge mens jeg var på skipet. Jeg begynte å gjøre research, delvis ved å besøke bloggen din, og jeg fikk inntrykk av at en tur i Norge var gjennomførbart og en god ide. Norge er et land jeg visste veldig lite om. Når du googler finner du fantastiske bilder og fantastisk natur. Å se disse bildene ga meg en følelse av å reise langt fra hjemlandet, til noe ukjent, noe helt nytt, forfriskende og fascinerende, med tøff sykling. Camping er lovlig overalt og Norge syntes å være unikt. Og kanskje en mer interessant historie å fortelle familie og venner enn fra andre land i Europa.

Høsten i Norge kan være både mild og tøff. Hvorfor valgte du å dra om høsten?

Jeg hadde ledig tid til å dra i september og oktober. Høsten i Norge er helt forskjellig fra sommeren etter det jeg leste på blogger og på internett. Å dra nå føltes som et riktig valg.

Hva slags forberedelser gjorde du før turen?

Jeg trente ingenting. Jeg har fysisk arbeid på skipene, som gjør meg litt aktiv og i grei form. Hjemme spiller jeg basket og sykler litt. Jeg har også fullført noen triatlon.

Men jeg søkte enormt mye på internett, om Norge, om å sykle her og hva jeg kunne forvente. Jeg tok også kontakt med mange ukjente mennesker og stilte spørsmål. De har vært veldig hyggelige og sjenerøse til å ta seg tid til å snakke med meg. Jeg har fått så mye nyttig og relevant informasjon. Uten dem ville jeg ikke vært forberedt, eller kanskje ville jeg ikke ha reist til Norge i det hele tatt.

To tredjedeler ut i turen, hva er ditt sterkeste inntrykk hittil?

Jeg trenger ikke å tenke to ganger på det. Det er menneskene; nordmennene og utlendingene i Norge jeg har hatt kontakt med i løpet av turen. Alle jeg har møtt har vært så hyggelige, og påvirka turen min på en positiv måte. Det har gjort denne reisen så mye mer interessant og begivenhetsrik. Jeg tror det ville vært en kjedelig tur uten alle disse møtene.

Et annet inntrykk er at Norge er et veldig tøft land å bo i og å dra på sykkeltur i. Været dikterer alt, stemningen til folket og deres planer.

Naturen er helt fantastisk. Noe som dette har jeg aldri sett før. Og jeg har sett ganske mange steder fordi jeg jobber på skip. Når jeg sitter ved teltet mitt om kveldene og forestiller meg denne planeten ved å zoome ut, hvor Norge er og hvor jeg befinner meg i det aktuelle øyeblikket, da ser jeg meg sjøl tusenvis av kilometer hjemmefra, og alt jeg har opplevd så langt i livet er så langt unna denne tilværelsen.

Hva tror du du vil huske fra denne turen når du er 70?

Nå føles det som jeg kommer til å si "Oh my god, jeg kan ikke tro at jeg hadde motet og entusiasmen til å dra på denne turen da jeg var 30 år gammel, og det var en vågal beslutning". Jeg tror jeg vil være veldig stolt av meg sjøl.

Er det noen spesielle hendelser du anser som spesielt minneverdig?

Jeg kan ikke peke på en hendelse. Og det er bra. Det er vanskelig å kvantifisere hendelser som har oppstått på denne turen. Det har vært morsomme ting som å håndtere en ubuden rev som prøver å stjele mat. Eller å slå av en prat med en fremmed, og gjennom den fremmede finne nye kontakter, for deretter å ende opp med å bo hos den andre personen, som jeg aldri har møtt, og de gode erfaringene som kommer ut av det. Det skjer så mye hver dag, så det er vanskelig å peke på spesielle øyeblikk.

Hva har vært de største utfordringene så langt?

Helt klart været. Jeg har ikke hatt noen problemer med språket, å starte samtaler eller finne steder å bo. Men været dikterer dagen min og stemningen jeg er i. Jeg har bra utstyr og det fungerer fint. Men alt regnet har vært en utfordring, spesielt om morgenen når jeg pakker sammen. Da vil jeg helst bli liggende til det har gitt seg. Jeg har sykla med våte sko og våte sokker uten å vite hvor mange dager det vil gå før jeg får dem tørre. Til slutt har jeg banka på ei dør og spurt: "Jeg har våte sokker. Kan du vær så snill å tørke dem for meg til i morgen tidlig når jeg skal videre? "

Hva har vært mest givende?

Utsikt til vakker natur. Det har vært givende å kunne se alle de flotte stedene etter at du har slitt fysisk og sykla, at utsikten hver kveld eller dag er så fortjent. Det har ikke bare skjedd over natta ved å bo på et hotell og ta en buss. At utsikten jeg har i kveld er basert på en rekke bevisste beslutninger, og at å gjennomføre dem har fått meg til det stedet jeg befinner meg. Om det er på en strand, på kysten eller i fjellet spiller ingen rolle. Om kvelden i teltet, når jeg slapper av og beundrer stedet og tenker på reisen min så langt, og hva jeg har gjort for å komme akkurat til dette stedet, det er givende.