Du skal snart av gårde på en sykkeltur og mens du planlegger tenker du kanskje: Blir dette en bra tur, er sikkert flere interesserte i å høre om den slik at de kan sykle turen sjøl. Tru om jeg kan skrive en turreportasje?

Det fins en rekke norske ut-på-tur-publikasjoner som publiserer artikler om sykkelturer skrevet av frilansere, blant annet Fjell og Vidde, Friluftsliv, Birken, Syklistene, UTE, Snø & Ski og Landevei. I tillegg kan det være mulig å få publisert artikler i lokale turistaviser/turistbrosjyrer, på enkelte tur-nettsteder, samt i små og store aviser. 

Nåløyet for å få artikler publisert kan være trangt, spesielt hos de største magasinene. Men felles for alle er at de alltid er på utkikk etter godt stoff.

Råd fra en frilanser

En som har mye erfaring med å få artikler om sykkelturer på trykk, er Øyvind Wold, tursykkelentusiast og forfatter av flere bøker, blant annet På sykkel i fjellet - turer utenom allfarvei. De siste 10-15 åra har han hatt drøyt 100 artikler om sykkelturer på trykk i norske magasiner. Jeg sendte han en e-post med noen spørsmål om hvordan han går fram for å få artiklene sine publisert. 

- Hva slags artikler har du fått publisert?

- Det  har vært en lett blanding, med hovedvekt på reportasjer fra diverse sykkelturer, alt fra veldig enkle og barnevennlige turer og opp til ganske hard og teknisk stisykling. Det har også blitt en del "5 turer ...", der jeg for eksempel har foreslått fem konkrete turer i fjellet, i skogen eller ved sjøen, overnattingsturer, fem terrengsykkelturer for barn og liknende.

Jeg har skrevet noen saker litt mer generelt om pakking og tilpassing av sykkelen før en lengre tur. I 2016 og 2017 har jeg også fått trykt en god del utstyrstester; blant annet dekk, votter, sykler, sykkeltøy, fjellstøvler, tursko, sykkellykt og sekker. Jeg har tatt utgangspunkt i mitt eget utstyr som er til dels mye og hardt brukt, og skrevet tester og vurderinger ut fra det. Jeg mener at slitestyrke og funksjon over tid er et svært viktig kriterium for en bruker, og noe som stort sett ingen testere har tid eller tar seg tid til å gjøre. De fleste utstyrstestene er basert på bare noen få timers bruk, og da vil jo selv billige regnsett være vanntette, som et eksempel.

- Du har en ide til en artikkel. Hvordan tar du kontakt med et medium?

- Det starter alltid med at jeg har noen bilder jeg mener er bra nok til å kunne brukes på trykk. Så ringer eller mailer jeg og forteller at jeg har noen bilder jeg gjerne vil vise, helt uforpliktende for mottaker, og at jeg gjerne kunne tenke meg å skrive om det eller det temaet, turen eller opplevelsen.

Det er heller ikke sjelden at jeg på forhånd har skrevet teksten ferdig og sender den samtidig med bildene. Det er viktig at man kjenner mediet man skriver for, slik at artikkelen treffer leserne. Skrivefeil må du unngå, særlig første gang du tar kontakt med en ny redaksjon. Om du er usikker på hvor langt du skal skrive, så spør redaktøren.

Når det gjelder bilder er det flere ting å passe på. Først; ikke send for mange bilder. Vær kritisk når du skal plukke ut bilder du skal vise fram. En redaktør har som regel verken tid eller interesse av å bla gjennom 150 eller 200 av dine bilder. Jeg vil si fem til ti er nok, kanskje 15 om du mener de er kanonbra eller høyaktuelle.

Jeg pleier å sende bildene i mellomhøy oppløsning, slik at hvert bilde blir på rundt 500-750 KB. Da er bildene detaljerte nok til at de ser bra ut på en skjerm, men ikke gode nok til å brukes på trykk. Så ber jeg redaktøren plukke ut de han vil ha høyoppløst, som regel to til fire bilder.

Som en hovedregel for å få solgt bilder, har jeg funnet ut at bilder med mennesker som en del av motivet er ti ganger mer aktuelle for salg enn bilder uten mennesker.

- Hva gjør du av forberedelser til turen når du har bestemt deg for at du vil skrive om den?

- Den viktigste forberedelsen er en helt grunnleggende fotointeresse! Du bør alltid ha tilgang på kameraet underveis, enten rundt halsen eller i en styreveske. Det er også viktig å avklare med et eventuelt turfølge at du har tenkt å bruke tid på å stoppe underveis for å ta bilder. Samtidig bør ikke dette skje for ofte. Da kan stemningen i turfølget bli dårlig. Ti korte fotostopp i løpet av en turdag (1-2 minutter per gang) er mer enn nok for de flestes tålmodighet.

Jeg pleier også å ha studert kartet og ruta såpass grundig at jeg har en ide om hvilke steder underveis jeg bør følge ekstra med for fotografering.

- Det at du skriver om turen, hvordan påvirker det gjennomføringa av turen positiv og/eller negativt?

- Det korte svaret er jeg mener det er svært positivt! Det har gjort turplanleggingen min grundigere, og fotograferingen gjør at jeg naturlig bruker øynene litt mer bevisst enn ikke-fotografer. Jeg legger også merke til småting jeg tenker kan nevnes i en tekst, enten det er spesielle vansker på turen, info til en faktaboks, en spesiell severdighet, en artig alternativ vei eller liknende. Det å tenke på å formulere opplevelsen av turen mens jeg er underveis, gjør at jeg synes skrivingen går mer smooth når jeg først kommer i gang med den.

- Hva får du i honorar?  

- Helt generelt er trykte medier nå økonomisk presset av internett, som stjeler lesere og annonsekroner. Mange betaler derfor mindre enn de gjorde for noen år siden. Du kan ikke regne med en stor sum for en artikkel i dag, med mindre du får foten innenfor i et blad med stort opplag og god økonomi.

Jeg avtaler alltid honorar i forkant, enten per trykt side, eller for en tekst av en viss størrelse, typisk 3-4000 tegn.

Jeg har opplevd at redaktører på ramme alvor har forventet at jeg skal skrive gratis for dem, "for det er jo moro å få navnet sitt på trykk". Langt verre er det at jeg en håndfull ganger har avtalt honorar på forhånd, så har redaktøren trykt saken, og deretter lat være å betale, etterfulgt av diverse dårlige unnskyldninger. Det er jo egentlig tyveri.

--- - ---

Sjøl har jeg også hatt noen titalls turreportasjer, artikler og portretter på trykk de siste 10-15 åra. I tillegg til Wolds gode råd vil jeg legge til at som frilanser er det viktig å være nøye med å overholde tidsfrister. Gjør det du sier at du skal gjøre. Vær ryddig og og pålitelig. Leverer du i tillegg godt stoff, kan du regne med at en redaktør vil være positivt innstilt til ideene dine. Og har du en etablert relasjon til en redaktør, kan du gjerne diskutere ideen din på forhånd.

En del medier har informasjon til frilansere på nettsidene sine. Studer dem nøye før du tar kontakt. Sett deg også inn i hva slags type artikler det aktuelle mediet publiserer. Det gir en god pekepinn på hva de vil ha.

I en turreportasje om en sykkeltur trenger du bilder av folk som sykler. Er du aleine på tur, kan det være vanskelig å ta bilde av deg sjøl. I artikkelen Hvordan ta sykkelbilder av deg sjøl  beskriver jeg hvordan jeg gjør det. Og se artikkelen Norge 25 beste sykkelturer for mange eksempler på sykkelbilder jeg har tatt av meg sjøl.

Råd fra en redaktør

Et av magasinene som publiserer turreportasjer er Syklistene, medlemsbladet til Syklistenes Landsforening. Jeg sendte noen spørsmål til redaktør Roar Løkken om hvordan du bør gå fram for å få en artikkel på trykk hos dem.

- Hva kjennetegner en god turreportasje?

- Gode bilder som viser hva en kan oppleve på en slik tur – landskap og mennesker i god miks. Store landskap og nære, små detaljer kan fungere sammen.

En reportasje bør inneholde gode opplysninger om hvordan andre kan gjennomføre en tilsvarende tur. Det kan være i form av en god faktaboks, men også beskrivelser i hovedteksten.

Turreportasjer bør ofte gripe leserne så fort som mulig inn i turen. En god begynnelse er ofte å komme rett inn i det meste spennende øyeblikket på turen, gjerne i form av et sitat fra en turkamerat eller en tanke fra skribenten selv.

Detaljer om landskap, lukter, underlag, lyder og andre sanselige inntrykk som kan være med å plassere leserne i turen, tror jeg er viktig.

I tillegg øker verdien av reportasjen hvis leseren kan hente opp digitale kartdata for turen, som i dette eksempelet fra en av Wolds turer.

- Hvordan bør teksten utformes?

Så kort som mulig, men lang nok. Krydring med korte intervjuer og sitater med deltakere på turen og eventuelt folk en møter er fint. Særpreget prosa (setningsoppbygning, beskrivelser, rytme) bidrar gjerne til å bygge en egen «boble» som holder tak i leseren fra A til Å.

Når det gjelder vinkling, tenker vi at det er to forskjellige måter å gjøre det på: Den ene handler om å plassere leseren bak øynene, ørene, følelsen til forfatteren. Det andre handler om god praktisk informasjon. Det ene blir en turreportasje. Det andre blir mer en guide til det å dra på tur.

En lengre reportasje kan inneholde litt av begge deler. Lengre reportasjer i blader er gjerne på fire–åtte sider, i snitt bør det være maks 2000–2500 tegn per side når det skal være plass til gode bilder i tillegg.

- Hva slags bilder ser du etter?

- Både wow-bilder, men også bilder som forteller historien og viktige detaljer, anekdoter nærmest. Gode portretter er alltid flott. Skriver en om personer med navn og så videre, bør det være gode bilder av dem. Vi ønsker også bilder som bringer fram smilet. Vi tar også gjerne imot videosnutter som kan brukes i en teaser på Facebook eller som et element i en nettpublisert versjon av reportasjen.

- Hvordan bør jeg gå fram for å få en reportasje publisert hos dere?

- Gjør mest mulig ferdig på forhånd; tekst pluss eventuelt et sammendrag av hva historien handler om og hvorfor den er spennende for leseren.

Send med bilder – lav oppløsning er ok – og bildetekster, helst inkludert signalord (som vi bruker i bladet). Signalordene skal fange stemningen i bildene og helst ikke gjentas i bildeteksten for øvrig. Lag en god og fullstendig faktaboks om hvor, hvordan, når, hvorfor.

I tillegg tenker vi timing på sakene ut fra årstider, aktualiteter/jubileer og temaer for hvert nummer.

--- - ---

Et alternativ mange benytter for å publisere turopplevelsene sine, er å opprette din egen blogg. Det er kjapt og enkelt, og det fins mange aktører som tilbyr dette gratis. Da har du full kontroll på hva, i hvilken form og når du publiserer.

Trenger du skrivetips, finner du mengder av gode råd ved for eksempel å google “tips for travel writing”.

Lykke til med turen og skrivinga!