Til deg som kaster fra deg flasker og bokser i veikanten når du er ute og farter: Gratulerer! Bra jobba! Tusen takk for at du tar deg bryet med å pynte landet.

Sommeren 2016 sykla jeg en drøyt 5000 kilometer lang sykkeltur Norge rundt <annonselink>. Det var en aldeles strålende tur. Når du sykler, får du med deg flere detaljer. Jeg lot meg spesielt begeistre av alle de flotte, fargerike boksene og flaskene i veikanten. Jeg blei også positivt overraska over det store mangfoldet. Her var brusflasker i mange varianter og bokser med energidrikker. Vann med smak er tydeligvis blitt populært, og jøye meg alle de ølboksene. De var det forbausende mange av. Håper bare det ikke er sjåførene som drikker. Spesielt takknemlig var jeg for at flaskene og boksene tok oppmerksomheten vekk fra de forferdelige fjordene og fjella bortenfor grøftekanten.

Innimellom vurderte jeg å plukke opp og pante noen av flaskene og boksene jeg sykla forbi. Inntektene kunne antakelig finansiert mye av den 76 dager lange turen. Men jeg lot dem ligge av hensyn til alle de sjøloppofrende pynterne. Bak hver flaske og boks er det antakelig en unik historie. Mange pyntere har sikkert kjempa hardt mot trangen til å ta dem med til et av Norges 12.000 pantesteder.

“Pant alt. Alltid.” For et pyntefiendtlig slagord. Dessverre ser panteordninga ut til å virke ganske godt. 95 prosent av flaskene og boksene blir panta her til lands. Sykkelturen min var ikke noe vitenskapelig ekspedisjon, men jeg føler meg sikker på at en vesentlig andel av de siste fem prosentene frisker opp landets veikanter. Vi får bare håpe at neste kampanje for mer panting ikke henvender seg til folk som ferdes langs veiene. Da kan veikantene fort bli kjedelige. Alternativt håper jeg noen vil sette i gang en motkampanje, for eksempel under mottoet “Pynt alt. Alltid.” Heldigvis er nedbrytingstida temmelig lang. 200 år på en aluminiumsboks og 450 år på ei plastflaske. Men ingen ting slår glassflaska, som faktisk varer evig. Den lange holdbarheten er en god trøst om det skulle bli sånn i framtida at færre tar ansvar for vår felles pynt.

Et lite skår i gleden, bokstavelig talt, med all den flotte pynten, er at dyr kan i få seg rester av metall når de spiser. Et vanskelig dilemma det der, når dyrehelse blir satt opp mot pynt av landet.  

Jeg har hørt at i enkelte andre land er pyntinga av veikantene på et enda høyere nivå enn her hjemme. Så, keep up the good pynting, som dem sier i utlandet. Og til deg som allerede bidrar: Nok en gang, tusen takk!