Hvordan finne fine teltplasser på sykkeltur i Norge
Slik liker jeg at det ser ut når jeg camper i det fri på sykkeltur. Utsikt mot Snøhetta.
Noe av det jeg liker best med lange sykkelturer, er å campe i det fri. Allemannsretten er et fantastisk gode og kommer til sin rett også på sykkeltur. Store deler av Norge er sparsomt bebodd. Derfor er det sjelden vanskelig å oppdrive fine teltplasser nært offentlig vei.
Hva er en fin teltplass?
Her er hva jeg ser etter når jeg vurderer om en plass egner seg for telting.
Usjenert: Ideelt sett er plassen uten innsyn, slik at jeg føler meg trygg på at jeg får være i fred. I tillegg teller det positivt om plassen er skjerma for støy, vanligvis fra trafikk.
Mjukt og flatt underlag: Skal det bli ei god natts søvn, må underlaget være flatt og mjukt, helst gress eller tørr mose.
Atkomst: Hvor enkelt/vanskelig er det å få med seg sykkelen og utstyret til den aktuelle plassen? Sykkelen er stor, tung og keitete å dra med seg langt unna veien. Når det er sagt, hvis jeg ser en usedvanlig fin plass som innebærer skyving eller bæring, så pleier jeg å gjøre det. Da går jeg to runder, en med veskene og en med sykkelen.
Fin utsikt: Jeg liker å tilbringe kvelder og morgener i teltet med åpen teltduk og utsikt til vakker natur.
Vann i nærheten: Et vann eller en bekk i nærheten er praktisk, men ikke et absolutt krav. På slutten av en dag på sykkelen, fyller jeg opp alle vannflaskene mine, slik at jeg ikke er avhengig av tilgang til vann når jeg camper.
En sjelden gang tar jeg også hensyn til vær og vind. Et par ubehagelige opplevelser har også gjort at jeg vurderer risikoen for plagsomme insekter. I tillegg holder jeg meg minimum 150 meter unna hus og hytter, slik Allemannsretten sier.
Når du ikke finner en aktuell plass
Noen ganger er det vanskelig å finne et egna sted til teltet. De vanligste årsakene er tett bebyggelse, kupert/bratt terreng, tett vegetasjon, dyrka mark eller en kombinasjon av disse.
Hva gjør du hvis du ikke finner en teltplass i det fri:
Ofte er det ikke så langt til nærmeste campingplass eller hytteutleie/hotell.
Spør noen lokalkjente om de vet om aktuelle plasser.
Spørre om å få sove i hagen hos noen.
Noen eksempler på teltplasser fra en 76 dager lang tur Norge rundt.
Standardløsninga: Nært vegen og godt skjerma. Treklynger, buskas og koller er eksempler på godt skjul. Senja, Troms.
Over tregrensa/til fjells: Stort sett veldig enkelt å finne fine teltplasser til fjells. Ofte også enkelt å komme seg et godt stykke unna veien. Peer Gynt-veien, Oppland.
På strender: Ofte ikke helt usjenert. Men romslig med plass og et sted folk vanligvis er på tur. Langsanden, Sandhornøy, Nordland.
Ved fjorden 1: Tre meter flatt gress mellom fjorden og skogbrynet er nok. Porsangerfjorden, Finnmark.
Ved fjorden 2: Når du utover ettermiddagen ser at kvelden kommer til å by på en fin flott solnedgang, finn en vestvendt plass ved fjorden. Hadseløya, Vesterålen, Nordland.
Slå leir seint, dra tidlig: Fin plass med fantastisk utsikt, men godt synlig fra vegen, og derfor ikke kjempeattraktiv. Utsikt mot De syv søstre, Herøy, Nordland.
Nødløsninga: Når du ikke finner noe bedre, men er innstilt på å ta til takke med et sted som får være greit nok for ei natt. Fjaler i Sogn og Fjordane.
Når du spør en lokalkjent: Veit du om en liten grønn flekk til teltet mitt, spurte jeg. Nei, men jeg veit om en stor, svarte ei hyggelig dame på Coop. Fotballbanen i Å i Meldal, Trøndelag.
Gamleveien etter at ny tunnel er bygd: Nye tunneler og veier etterlater seg ofte en gamlevei med liten eller ingen trafikk. Av og til kan sjølve gamleveien være en bra plass. Gamleveien rundt Voldshammartunnelen ved Voldsfjorden, Møre og Romsdal.
Telt i hagen: Finner du ingen aktuelle plasser, spør i et hus med stor hage. Årås, Hordaland.
Flere ting du lurer på før du skal av gårde på en lengre sykkeltur? Jeg har samla en rekke råd og tips på sida jeg har kalt Sykkelråd.