Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv.
- Nils Kjær

På reise har jeg erfart sannheten i dette sitatet mang en gang (for eksempel på sykkeltur langs Kystriksveien). Kan jeg en gang i blant klare å gjenskape denne magien også i hverdagen? 

Det er en av de første dagene på jobb etter sommerferien. Alle snakker om det triste været i sommer. Men i dag skinner sola. 

Mens jeg avslutter arbeidsdagen bestemmer jeg meg for å ta en annen vei hjem. Omveien er et par hakk lengre enn korteste vei, som vanligvis tar 25-30 minutter. Men i ettermiddag er det ingenting som haster, det er ingen avtaler jeg skal rekke.  

Jeg skjærer av veien som leder hjem, og tar inn på en lite brukt sti i skogen. Trærne står tett. Noen tynne solstråler slipper så vidt gjennom her og der. Den tette skogen demper lydene. Suset fra E6 nede i dalen er nå knapt hørbart. Jeg stopper og tar noen djupe åndedrag. Det er som å dra inn velvære. 

Tankene flyter fint. Jeg slentrer av gårde. Så, i en liten lysning, kanskje ti kvadratmeter stor, står noen titalls ranke og fine kantareller. Broren min lærte meg å plukke noen få typer sopp for et par år siden. Nå kan jeg, bokstavelig talt, høste fruktene av den nye lærdommen. På noen minutter plukker jeg en halv kilo. For en gave, tenker jeg, og undrer meg om jeg er den eneste i hele verden som vet om akkurat dette stedet. 

Tråkker du ut av dine vante spor, kan en og annen berikelse skje. Kanskje ikke hver gang, men garantert en gang i blant. Og ofte når du minst venter det. 

*** * ***

Over til deg. 

Hvilke omveier har du tatt i det siste? Skjedde det noe minneverdig?