Smaksprøve fra Kystriksvei-boka

Boka mi Langt langsomt - På sykkeltur langs Kystriksveien er nå gått i trykken, og kommer ut i slutten av mai.

Om du lurer på om dette er ei bok for deg eller noen du kjenner, får du nå en smaksprøve i form av første kapittel, som kan lastes ned her.

Skryt er populært

Nylig hadde jeg en lengre reportasje om fjorårets tur langs Kystriksveien på trykk i bladet På sykkel. En journalist i lokalavisa Helgeland Arbeiderblad hadde sett reportasjen min og lest på bloggen min om bokprosjektet mitt, og som syntes at dette var det verdt å skrive en artikkel om.  Vi hadde en hyggelig samtale, og jammen blei det nesten ei hel side i dagens avis. Klikk på bildet for å lese.

Omveier er lykken - Kystriksveien del 4

En lang, grom tur er over etter om lag 1100 km og fire uker med sykling. Hadde jeg tatt strake veien hadde turen blitt 650 km. Altså har det blitt mange omveier. Og erfaringa mi er at det er på omveiene det mest spennende skjer, gjerne det uventede, det overraskende, det morsomme.

Flere har spurt om hvilket sted jeg likte best. Det er det vanskelig å svare på fordi jeg likte så mange steder. Det jeg derimot tenker på som de flotteste opplevelsene er følelsen av stillhet, et liv uten stress og møter med hyggelige folk.

Store deler av kysten er tynt befolka. Slikt blir det lite bråk av. Enkelte steder har det vært så stille at jeg har kunnet høre suset i mine egne ører.

En måned uten tidsfrister lever jeg også veldig fint med. Fergetider og butikkenes åpningstider var stort sett det eneste å forholde seg til. Lurer på hvorfor vi, meg sjøl inkludert, har lagt oss til en livsstil som innebærer så mange tidsfrister, så mye hastverk og tidvis så mye stress?

Mange møter med svært hyggelige mennesker har også vært en av turens høydepunkter. Det er så moro å bli møtt med vennlighet, hjelpsomhet og nysgjerrighet. En fullasta sykkel og en uflidd kar tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn jeg hadde trudd.

Sykkelturen langs Kystriksveien sto til forventningene og vel så det. Til høsten går jeg i gang med å omarbeide et par hundre sider notater og intervjuer og hundrevis av bilder til det som forhåpentligvis skal bli ei lesverdig reiseskildring.

Noen glimt fra den siste uka

Tråkker meg sørover i Bindal, den sørligste kommunen i Nordland.

Vega i bakgrunnen, Melstein i forgrunnen. En ettermiddagstime i Nordgutvik i Leka kommune.

På øya Leka finner vi Norges mest spennende geologiske område. Her kan vi bokstavelig talt se deler av jordas indre.

Lei av oppoverbakker. Det blei noen av dem.

Måker lever og nyter livet på et hustak i Rørvik.

En pust i bakken på vei mot Abelvær.

Turens siste planlagte stoppested før Steinkjer var Ølve på Egge bryggeri, et mikrobryggeri med nydelig øl.

Kunsten å sykle langsomt - Kystriksveien del 3

Kunst sier du? Det er kanskje å dra det litt langt. Evne er et bedre uttrykk, men ikke så fint i tittelen.

På denne turen har jeg tilegna meg en ny måte å sykle på. Poenget er å sykle langsomt. Den gjennomsnittlige marsjfarta mi ligger stort sett på 14-16 km/t, som er 5-6 km/t saktere enn jeg har pleid å sykle på turer tidligere.

Det er nok den tungt lasta sykkelen som er hovedgrunnen til at det ikke går så fort. De første dagene var jeg litt frustrert. Men etter noen dager innså jeg at det gangner meg.

Det rolige tempoet gjør at det nesten blir en ny måte å reise på. Jeg får med meg mer av det jeg passerer, jeg får bedre anledning til å la det jeg opplever synke inn og jeg kan fordøye inntrykk underveis. Og så blir jeg ikke så fordømt sliten. Denne turen blir i alle tilfelle ganske slitsom reint fysisk. Da ser jeg ingen grunn til å dra på litt ekstra for økt treningsutbytte.

Ok, nok om å sykle sakte. Jeg lar bildene med tilhørende tekster fortelle om den siste ukas opplevelser. Blei forresten intervjua igjen i dag, denne gang av Brønnøysund avis. Legger ut intervjuene når jeg kommer hjem.

Prøver å gi meg sjøl et anerkjennende nikk etter å ha fanga denne makrellen, men innser at jeg ser sur ut. Jeg er alt annet enn sur.

Ti minutter seinere freser filetene i panna. Blei spist på barbarisk vis uten tilbehør, kun salt og pepper. Turens beste lunsj.

Et par dager seinere traff jeg på en kar som hadde fått denne kveita på 111 kg. 110,2 kg mer enn makrellen min. Han var også fornøyd.

Tester asfalten på Herøy mens De syv søstre overvåker bevegelsene.

På Alstahaug er det tjukt med elg. Fikk et fem minutters stevnemøte med denne unge dama. Eller kanskje det er en kar?

Jeg besøkte John Robert Karlsen to dager på den lille øygruppa Muddvær sørvest for Vega. Her ivaretar han verdensarvstatusen til Vega ved å holde eldgamle kystkulturtradisjoner i hevd. Her renser han duna fra ærfuglen. Dynene koster 30-40.000 kroner.

Jeg går gjennom fjellet. Hullet i Torghatten. Til kona mi: Lover at det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem, er å barbere meg.

Har sykla ca. 750 km og har ei drøy uke igjen før jeg er i Steinkjer.

Sykkeltur slik en sykkeltur skal være - del 2

Den siste uka har vært strålende. Verken mer eller mindre. Som jeg nevnte i forrige innlegg, var mange av dere opptatt av været. Det har vært like fordømt bra. Sol på himmelen gir sol i sinnet.

Den siste uka har jeg tatt en nærmere titt på Svartisen, fiska mer småsei, sykla litt sørover, vært på fjellturer ute i havgapet, nærmere bestemt Lovund for dere som er godt kjent, og sykla enda litt sørover. På Lovund havna jeg forresten på fest med en skikkelig trivelig gjeng med fastboende. Har også truffet mange veldig hyggelige mennesker som ikke er redde for å by på seg sjøl.

I skrivende stund er jeg kommet til Sandnessjøen. Og i dag, den 13. dagen måtte jeg endelig finne fram regnjakka og regnbuksa. Jeg blei naturlig nok både kald og våt. Motet svikta og jeg tok umiddelbart inn på vandrerhjemmet i byen. Er nok en solskinnsgutt.

Har sykla 47 mil. Turen er omtrent halvveis både i tid og i avstand. I går fikk jeg et bevis på at jeg ikke akkurat tar raskeste vei. På et skilt stod det at det var 262 km til Bodø. Da viste telleren på min tur 404 km. Ja vel, det er omveiene som beriker livet ditt, som en eller annen en gang skal ha sagt. Slik har det i hvert fall vært ved flere anledninger på denne turen.

Lekkert vær. God utsikt. Livet er fint.

Teltplassen min på øya Lovund. Træna i bakgrunnen. Helt greit.

Veldig tidlig morgentime på Lovund.

På vei nedover etter å ha passert turens høyeste punkt over Sjonfjellet, 356 moh. Den oppoverbakken kosta. Men som vanlig en formidabel belønning etter en vertikal anstrengelse.