Grom gamlevei

in ,

Nye motorveier har ofte som bieffekt at den etterlater seg en gamlevei der det ikke lenger kjører særlig mange biler. Slike gamleveier ligger også gjerne vakkert til helt nede ved en fjord eller over et fjell, og blir følgelig svært velegna sykkelturveier.

Da E39 mellom Klett og Orkanger for noen år siden fikk en ny trase, blei den gamle europaveien en fylkesvei. De 28 kilometerne langs gamleveien er nå virkelig digg å sykle, sjøl en sein oktoberdag.

På vei mot Øysand.

På vei mot Øysand.

Brekktunnelen.

Brekktunnelen.

Mot Børsa.

Mot Børsa.

Sykkelen slapper av.

Sykkelen slapper av.

Mitt favorittskilt.

Mitt favorittskilt.

Klæt cafe.

Klæt cafe.

Sykkelguide til Smøla

in

Tøffe sykkelopplevelser venter dem som legger turen til Smøla, et barskt stykke Norge.

Sykkeltur på Smøla.

Sykkeltur på Smøla.

Det blåser friskt fra øst. Lette dråper treffer ansiktet, nesten så lette at vi ikke merker dem. Salt sjø og tang er de mest dominerende luktene. Det føles helt rett å ankomme fiskeværet Veiholmen under slike forhold.

Velholdte trehus i sterke farger møter oss når vi ruller mot bebyggelsen. Fiskebåter og lystbåter ligger side ved side i den beskyttede havna. Vi finner raskt veien til Havkroa. Fra en pirrende meny velger vi oss saltfiskball med lokalprodusert potet og kålrot, bacon og flatbrød som tilbehør. En kjølig halvliter med dugg på glasset er heller ikke å forakte etter noen timer på sykkelsetet.

Fra kommunesenteret Hopen nord på øya, slynger Skjærgårdsveien seg fram fra holme til holme, før vi til slutt kommer til Veiholmen helt ytterst mot storhavet. Traseen er ikke like spektakulær som Atlanterhavsvegen, men nærheten til vannet er enda sterkere. Stort sett går veien en-to meter over havoverflata. Sjøl i høysesongen er biltrafikken beskjeden.

Les hele sykkelreportasjen fra Smøla (publisert i På sykkel nr. 3/11)

Fakta om å sykle på Smøla

Smøla er et såkalt syklistvennlig reisemål.

Fullstendig turistinfo finner du på Gurisenteret (ved fergekaia).

Jeg supplerer med at jeg mener Smøla passer for natur- og kulturintersserte, og også barnefamilier.

Standarden på alle veier er god og veinettet på øya er enkelt og oversiktlig. Asfaltdekke. Paddeflatt. Beskjeden biltrafikk.

Spør etter informasjonsbrosjyre med kart hos turistinfo@gurisenteret.no eller info@visitkristiansund.com. Kommunen har også en flott presentasjonsbrosjyre, kontakt postmottak@smola.kommune.no.

Veiholmen.

Veiholmen.

Sentralt plassert i tettstedet Veiholmen kan du sammenlikne deg med torsken. Det er størrelsen det kommer an på.

Gurispelet.

Gurispelet.

Reiser du til Smøla rundt midten av juli, kan du få med deg Gurispelet. Spennende forestilling i veldig flott amfi.

Hotellromutsikt.

Hotellromutsikt.

Noen hotellrom har så fin utsikt at du nesten ikke har lyst til å gå ut, her på Smøla havstuer.

Omveier er lykken - Kystriksveien del 4

in ,

En lang, grom tur er over etter om lag 1100 km og fire uker med sykling. Hadde jeg tatt strake veien hadde turen blitt 650 km. Altså har det blitt mange omveier. Og erfaringa mi er at det er på omveiene det mest spennende skjer, gjerne det uventede, det overraskende, det morsomme.

Flere har spurt om hvilket sted jeg likte best. Det er det vanskelig å svare på fordi jeg likte så mange steder. Det jeg derimot tenker på som de flotteste opplevelsene er følelsen av stillhet, et liv uten stress og møter med hyggelige folk.

Store deler av kysten er tynt befolka. Slikt blir det lite bråk av. Enkelte steder har det vært så stille at jeg har kunnet høre suset i mine egne ører.

En måned uten tidsfrister lever jeg også veldig fint med. Fergetider og butikkenes åpningstider var stort sett det eneste å forholde seg til. Lurer på hvorfor vi, meg sjøl inkludert, har lagt oss til en livsstil som innebærer så mange tidsfrister, så mye hastverk og tidvis så mye stress?

Mange møter med svært hyggelige mennesker har også vært en av turens høydepunkter. Det er så moro å bli møtt med vennlighet, hjelpsomhet og nysgjerrighet. En fullasta sykkel og en uflidd kar tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn jeg hadde trudd.

Sykkelturen langs Kystriksveien sto til forventningene og vel så det. Til høsten går jeg i gang med å omarbeide et par hundre sider notater og intervjuer og hundrevis av bilder til det som forhåpentligvis skal bli ei lesverdig reiseskildring.

Noen glimt fra den siste uka

img_1150.jpg

Tråkker meg sørover i Bindal, den sørligste kommunen i Nordland.

Vega i bakgrunnen, Melstein i forgrunnen. En ettermiddagstime i Nordgutvik i Leka kommune.

Spesiell natur på Leka

På øya Leka finner vi Norges mest spennende geologiske område. Her kan vi bokstavelig talt se deler av jordas indre.

img_1153.jpg

Lei av oppoverbakker. Det blei noen av dem.

img_1154.jpg

Måker lever og nyter livet på et hustak i Rørvik.

En pust i bakken på vei mot Abelvær.

En pust i bakken på vei mot Abelvær.

img_1157.jpg

Turens siste planlagte stoppested før Steinkjer var Ølve på Egge bryggeri, et mikrobryggeri med nydelig øl.

Kunsten å sykle langsomt - Kystriksveien del 3

in ,

Kunst sier du? Det er kanskje å dra det litt langt. Evne er et bedre uttrykk, men ikke så fint i tittelen.

På denne turen har jeg tilegna meg en ny måte å sykle på. Poenget er å sykle langsomt. Den gjennomsnittlige marsjfarta mi ligger stort sett på 14-16 km/t, som er 5-6 km/t saktere enn jeg har pleid å sykle på turer tidligere.

Det er nok den tungt lasta sykkelen som er hovedgrunnen til at det ikke går så fort. De første dagene var jeg litt frustrert. Men etter noen dager innså jeg at det gangner meg.

Det rolige tempoet gjør at det nesten blir en ny måte å reise på. Jeg får med meg mer av det jeg passerer, jeg får bedre anledning til å la det jeg opplever synke inn og jeg kan fordøye inntrykk underveis. Og så blir jeg ikke så fordømt sliten. Denne turen blir i alle tilfelle ganske slitsom reint fysisk. Da ser jeg ingen grunn til å dra på litt ekstra for økt treningsutbytte.

Ok, nok om å sykle sakte. Jeg lar bildene med tilhørende tekster fortelle om den siste ukas opplevelser. Blei forresten intervjua igjen i dag, denne gang av Brønnøysund avis. Legger ut intervjuene når jeg kommer hjem.

Prøver å gi meg sjøl et anerkjennende nikk etter å ha fanga denne makrellen, men innser at jeg ser sur ut. Jeg er alt annet enn sur.

17-007.jpg

Ti minutter seinere freser filetene i panna. Blei spist på barbarisk vis uten tilbehør, kun salt og pepper. Turens beste lunsj.

17-003.jpg

Et par dager seinere traff jeg på en kar som hadde fått denne kveita på 111 kg. 110,2 kg mer enn makrellen min. Han var også fornøyd.

17-005.jpg

Tester asfalten på Herøy mens De syv søstre overvåker bevegelsene.

Stevnemøte med elg på Alstahaug.

På Alstahaug er det tjukt med elg. Fikk et fem minutters stevnemøte med denne unge dama. Eller kanskje det er en kar?

17-002.jpg

Jeg besøkte John Robert Karlsen to dager på den lille øygruppa Muddvær sørvest for Vega. Her ivaretar han verdensarvstatusen til Vega ved å holde eldgamle kystkulturtradisjoner i hevd. Her renser han duna fra ærfuglen. Dynene koster 30-40.000 kroner.

Hullet i Torghatten.

Jeg går gjennom fjellet. Hullet i Torghatten. Til kona mi: Lover at det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem, er å barbere meg.

Har sykla ca. 750 km og har ei drøy uke igjen før jeg er i Steinkjer.

Sykkeltur slik en sykkeltur skal være - del 2

in ,

Den siste uka har vært strålende. Verken mer eller mindre. Som jeg nevnte i forrige innlegg, var mange av dere opptatt av været. Det har vært like fordømt bra. Sol på himmelen gir sol i sinnet.

Den siste uka har jeg tatt en nærmere titt på Svartisen, fiska mer småsei, sykla litt sørover, vært på fjellturer ute i havgapet, nærmere bestemt Lovund for dere som er godt kjent, og sykla enda litt sørover. På Lovund havna jeg forresten på fest med en skikkelig trivelig gjeng med fastboende. Har også truffet mange veldig hyggelige mennesker som ikke er redde for å by på seg sjøl.

I skrivende stund er jeg kommet til Sandnessjøen. Og i dag, den 13. dagen måtte jeg endelig finne fram regnjakka og regnbuksa. Jeg blei naturlig nok både kald og våt. Motet svikta og jeg tok umiddelbart inn på vandrerhjemmet i byen. Er nok en solskinnsgutt.

Har sykla 47 mil. Turen er omtrent halvveis både i tid og i avstand. I går fikk jeg et bevis på at jeg ikke akkurat tar raskeste vei. På et skilt stod det at det var 262 km til Bodø. Da viste telleren på min tur 404 km. Ja vel, det er omveiene som beriker livet ditt, som en eller annen en gang skal ha sagt. Slik har det i hvert fall vært ved flere anledninger på denne turen.

img_0560.jpg

Lekkert vær. God utsikt. Livet er fint.

img_0561.jpg

Teltplassen min på øya Lovund. Træna i bakgrunnen. Helt greit.

img_0562.jpg

Veldig tidlig morgentime på Lovund.

img_0564.jpg

På vei nedover etter å ha passert turens høyeste punkt over Sjonfjellet, 356 moh. Den oppoverbakken kosta. Men som vanlig en formidabel belønning etter en vertikal anstrengelse.

Sykkeltur slik en sykkeltur skal være

in ,

Ok, for å ta det viktigste først, i hvert fall om en skal tru 95 prosent av spørsmåla jeg fikk før jeg dro: Været kunne ikke vært bedre.

(For deg som ikke bryr deg om alt pratet mitt, noen bilder finner du nederst).

Jeg har aldri hatt bedre vær på noen tur jeg har vært på. De første fire dagene var det sol, stort sett fra en himmel der skyene ikke var å se, og tropiske 25 grader. Dag 5 var det grått og innimellom litt regn i lufta, 12-13 grader, men god sikt i fjellet.Dag 6, i dag, er sola tilbake og tempen om lag 20 grader, for meg det ultimate sykkelværet. Og meldingene framover i området jeg skal være i er bra de første dagene, deretter litt våtere. Nå er det fortsatt drøye tre uker igjen av turen. Min dose regn kommer nok.

I skrivende stund befinner jeg meg på en b&b i grenda Engavågen, en fergetur sør for kommunesenteret Ørnes i Meløy kommune. Tidligere i dag blei jeg intervjua av Avisa Nordland og turen min og bokprosjektet. Spennende å se hvordan det blir.

Til nå har jeg sykla 225 km og vært på to fjellturer. Låra er møre og har vært det de siste par dagene. Det går sakte med meg når jeg sykler. Det har leda meg til to erkjennelser, i prioritert rekkefølge:

  1. Jeg er ikke i spesielt god form.
  2. Jeg har med litt for mye bagasje.

Hvordan er det å sykle på Kystriksveien? Det korte svaret er at det er suverent. Det litt lengre er at det er bratte, snødekte fjell, fint ramma inn av hav og fjorder å feste øynene på hele tida. Det slo meg her en dag at når jeg sykler til vanlig har jeg blikket ganske så stivt festa i asfalten en 20-30 meter foran meg. Her har jeg blikket retta opp og fram, til sidene og bakover. Rett og slett et formidabelt landskap å sykle i. I tillegg er underlaget bra og biltrafikken beskjeden.

Jeg har også rukket å treffe mange hyggelige mennesker. Detaljene fra disse møtene skal dere få i boka.

saltstraumen.jpg

Kikker på at Saltstraumen koker. Børvasstindene tar det hele med stor ro.

Det blei to Saltstraumen-fanga småsei til middag den første dagen.

Midnattsol på Sandhornøya.

Midnattsol på Sandhornøya.

sandhornet.jpg

Topptur til Sandhornet. Utsikt i eliteklassen.

Sykling langs Kystriksveien: Fjell og fjord.