Kunsten å sykle langsomt - Kystriksveien del 3

Kunst sier du? Det er kanskje å dra det litt langt. Evne er et bedre uttrykk, men ikke så fint i tittelen.

På denne turen har jeg tilegna meg en ny måte å sykle på. Poenget er å sykle langsomt. Den gjennomsnittlige marsjfarta mi ligger stort sett på 14-16 km/t, som er 5-6 km/t saktere enn jeg har pleid å sykle på turer tidligere.

Det er nok den tungt lasta sykkelen som er hovedgrunnen til at det ikke går så fort. De første dagene var jeg litt frustrert. Men etter noen dager innså jeg at det gangner meg.

Det rolige tempoet gjør at det nesten blir en ny måte å reise på. Jeg får med meg mer av det jeg passerer, jeg får bedre anledning til å la det jeg opplever synke inn og jeg kan fordøye inntrykk underveis. Og så blir jeg ikke så fordømt sliten. Denne turen blir i alle tilfelle ganske slitsom reint fysisk. Da ser jeg ingen grunn til å dra på litt ekstra for økt treningsutbytte.

Ok, nok om å sykle sakte. Jeg lar bildene med tilhørende tekster fortelle om den siste ukas opplevelser. Blei forresten intervjua igjen i dag, denne gang av Brønnøysund avis. Legger ut intervjuene når jeg kommer hjem.

Prøver å gi meg sjøl et anerkjennende nikk etter å ha fanga denne makrellen, men innser at jeg ser sur ut. Jeg er alt annet enn sur.

Ti minutter seinere freser filetene i panna. Blei spist på barbarisk vis uten tilbehør, kun salt og pepper. Turens beste lunsj.

Et par dager seinere traff jeg på en kar som hadde fått denne kveita på 111 kg. 110,2 kg mer enn makrellen min. Han var også fornøyd.

Tester asfalten på Herøy mens De syv søstre overvåker bevegelsene.

På Alstahaug er det tjukt med elg. Fikk et fem minutters stevnemøte med denne unge dama. Eller kanskje det er en kar?

Jeg besøkte John Robert Karlsen to dager på den lille øygruppa Muddvær sørvest for Vega. Her ivaretar han verdensarvstatusen til Vega ved å holde eldgamle kystkulturtradisjoner i hevd. Her renser han duna fra ærfuglen. Dynene koster 30-40.000 kroner.

Jeg går gjennom fjellet. Hullet i Torghatten. Til kona mi: Lover at det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem, er å barbere meg.

Har sykla ca. 750 km og har ei drøy uke igjen før jeg er i Steinkjer.

Sykkeltur slik en sykkeltur skal være - del 2

Den siste uka har vært strålende. Verken mer eller mindre. Som jeg nevnte i forrige innlegg, var mange av dere opptatt av været. Det har vært like fordømt bra. Sol på himmelen gir sol i sinnet.

Den siste uka har jeg tatt en nærmere titt på Svartisen, fiska mer småsei, sykla litt sørover, vært på fjellturer ute i havgapet, nærmere bestemt Lovund for dere som er godt kjent, og sykla enda litt sørover. På Lovund havna jeg forresten på fest med en skikkelig trivelig gjeng med fastboende. Har også truffet mange veldig hyggelige mennesker som ikke er redde for å by på seg sjøl.

I skrivende stund er jeg kommet til Sandnessjøen. Og i dag, den 13. dagen måtte jeg endelig finne fram regnjakka og regnbuksa. Jeg blei naturlig nok både kald og våt. Motet svikta og jeg tok umiddelbart inn på vandrerhjemmet i byen. Er nok en solskinnsgutt.

Har sykla 47 mil. Turen er omtrent halvveis både i tid og i avstand. I går fikk jeg et bevis på at jeg ikke akkurat tar raskeste vei. På et skilt stod det at det var 262 km til Bodø. Da viste telleren på min tur 404 km. Ja vel, det er omveiene som beriker livet ditt, som en eller annen en gang skal ha sagt. Slik har det i hvert fall vært ved flere anledninger på denne turen.

Lekkert vær. God utsikt. Livet er fint.

Teltplassen min på øya Lovund. Træna i bakgrunnen. Helt greit.

Veldig tidlig morgentime på Lovund.

På vei nedover etter å ha passert turens høyeste punkt over Sjonfjellet, 356 moh. Den oppoverbakken kosta. Men som vanlig en formidabel belønning etter en vertikal anstrengelse.

Sykkeltur slik en sykkeltur skal være

Ok, for å ta det viktigste først, i hvert fall om en skal tru 95 prosent av spørsmåla jeg fikk før jeg dro: Været kunne ikke vært bedre.

(For deg som ikke bryr deg om alt pratet mitt, noen bilder finner du nederst).

Jeg har aldri hatt bedre vær på noen tur jeg har vært på. De første fire dagene var det sol, stort sett fra en himmel der skyene ikke var å se, og tropiske 25 grader. Dag 5 var det grått og innimellom litt regn i lufta, 12-13 grader, men god sikt i fjellet.Dag 6, i dag, er sola tilbake og tempen om lag 20 grader, for meg det ultimate sykkelværet. Og meldingene framover i området jeg skal være i er bra de første dagene, deretter litt våtere. Nå er det fortsatt drøye tre uker igjen av turen. Min dose regn kommer nok.

I skrivende stund befinner jeg meg på en b&b i grenda Engavågen, en fergetur sør for kommunesenteret Ørnes i Meløy kommune. Tidligere i dag blei jeg intervjua av Avisa Nordland og turen min og bokprosjektet. Spennende å se hvordan det blir.

Til nå har jeg sykla 225 km og vært på to fjellturer. Låra er møre og har vært det de siste par dagene. Det går sakte med meg når jeg sykler. Det har leda meg til to erkjennelser, i prioritert rekkefølge:

1. Jeg er ikke i spesielt god form.
2. Jeg har med litt for mye bagasje.

Hvordan er det å sykle på Kystriksveien? Det korte svaret er at det er suverent. Det litt lengre er at det er bratte, snødekte fjell, fint ramma inn av hav og fjorder å feste øynene på hele tida. Det slo meg her en dag at når jeg sykler til vanlig har jeg blikket ganske så stivt festa i asfalten en 20-30 meter foran meg. Her har jeg blikket retta opp og fram, til sidene og bakover. Rett og slett et formidabelt landskap å sykle i. I tillegg er underlaget bra og biltrafikken beskjeden.

Jeg har også rukket å treffe mange hyggelige mennesker. Detaljene fra disse møtene skal dere få i boka.

Kikker på at Saltstraumen koker. Børvasstindene tar det hele med stor ro.

Det blei to Saltstraumen-fanga småsei til middag den første dagen.

Midnattsol på Sandhornøya.

Topptur til Sandhornet. Utsikt i eliteklassen.

Sykling langs Kystriksveien: Fjell og fjord.

Nord og ned - ut på sykkeltur

År med drømmer og månedsvis med planlegging er over. Sykkelhengeren og sykkelveskene er fylt til randen med klær og utstyr for en måned med sykling, fisking og teltliv langs Kystriksveien (se utstyrslista). Turen starter i Bodø og ender i Steinkjer. I morgen er jeg endelig på veien, noen dager forsinka.

Klar for Kystriksveien.

Jeg har også et håp om at det blir bok av denne turen.

Hva jeg tar med av utstyr på en lengre sykkeltur

2. juni legger jeg av gårde på en månedslang sykkeltur langs Kystriksveien fra Bodø til Steinkjer. Jeg skal sykle kortere dagsetapper enn jeg pleier på sykkeltur. Derfor er jeg ikke så knallhard på utvelgelsen av utstyr.

Denne gangen skal jeg også teste å sykle langtur med sykkelhenger. Trur ikke jeg får plass til alt i den. Dermed blir det nok vesker på bagasjebrettet, i tillegg til styreveska.

Les også: 

• Henger eller vesker på sykkelturen?

• Hva koster en lang sykkeltur?

• Pakkeliste til en lang sykkeltur med utskriftsvennlig sjekkliste

For oversiktens skyld har jeg delt inn lista i noen overordna kategorier:

Camping

• Telt

• Liggeunderlag

• Sovepose

• Soveklær (trøye, stillongs og sokker)

• Stormkjøkken

• Gassboks(er)

• Fyrstikker

• Spiseredskap: Tallerken, kniv, skje, gaffel, kopp

• Matlaging: Stekespade

• Drikkeflasker, to stk.

• Termos

• Øks og sag

Mat (basisvarer)

• Salt og pepper

• Te, kaffe, kakao, suketter

• Tørrmelk

• Smør (i plastboks)

Klær og sko

• Sykkeljakke

• Regnjakke

• Regnbukse

• Turbukse (som kan brukes til hverdags)

• Sykkelbukse

• Regntrekk sko

• Sykkelhansker

• Shorts

• T-skjorte

• Buff

• Lue

• Superundertøy

• Ullgenser

• Undertøy

• Sokker

• Håndkle

• Fjellsko, lave

• Sandaler/campsko

Fiskeutstyr

• Fiskestang

• Snelle

• Sluker, virvler, sene m.m.

• Kniv

Sykkelstæsj

• Lappesaker

• Multitool

• Pumpe

• Sykkelslanger

• Lås

• Olje

Foto og tekst

• Fotoapparat

• Objektiver

• Stativ

• Div. fotoutstyr: renseutstyr, filtere, minnebrikker, lader

• Notatblokker

• Skrivesaker

• Bøker

Annet

• Telefon

• Lader

• Sekk, dagstur

• Plastposerull, 5 el. 6 l poser

• Dopapir

• Lykter

• Refleksvest

• Kart

• Toalettsaker: Tannbørste, tannkrem, såpe, deo, neglklipper

• Solkrem

• Førstehjelpspakning

• Sportstape

• Sysaker

• Gaffatape

Og til slutt noen tips til hvordan pakke sykkelveskene.

Lurer du på hvordan du planlegger og gjennomfører din egen langtur på sykkel? Sjekk ut mine praktiske råd og tips.

Inspirasjon til drømmeturen

Jeg blei sittende å bla i bøker fra bokhylla en kveld. Ei bok jeg stadig vender tilbake til for å drømme meg bort, er Rob Penns A place to cycle.

a_place_to_cycle

Jeg skrev en kort omtale av den i På sykkel for noen år sida, og går fortsatt god for teksten:

«Travelling by bike is the best way to catch the music of the earth». Slik begynner Rob Penn boka A place to cycle der han presenterer 25 sykkelturer fra alle hjørner av kloden. Turene varierer fra lett sykling i Frankrike med fokus på vinens og matens gleder, til anstrengende tur i høyden fra Lhasa i Tibet til Kathmandu i Nepal. Alle turene er beregnet til å ta fra 7-14 dager og omtalene av turene inneholder forslag til dagsetapper. Forfatteren har også gradert turene i lett, moderat og anstrengende.

For dem som liker å organisere og gjøre alt selv, er nok turforslagene i vel stor grad lagt opp til å følge turoperatørers opplegg. På den annen side kan boka gjerne brukes som inspirasjon eller et dytt i ryggen til å realisere drømmen om Den store sykkelturen. Du skal ha syklet mye hvis ingen av turene frister. Bildene er tiltalende, med overvekt av naturbilder.

Boka er på engelsk, og fås kjøpt hos velassorterte bokhandlere eller på nett, f.eks. bokklubben.no.

En omvei du ikke vil angre

For et par somre siden sykla jeg ei helg rundt på Inderøy i Nord-Trøndelag. Jeg har satt sammen et lite fotoessay fra turen langs Den gyldne omvei.

Jeg skreiv også en reportasje om turen: Reportasje om Inderøy i På sykkel nr. 4/2010

Jeg runder Hustadlandet på nordsida av Inderøy. Et gammelt naust har sett bedre dager.

Jeg tar en pust i bakken på Kjerknesvågen. Lytter til vinden og de små bølgene som slår mot land.

Ikke bare syklister som må hvile seg innimellom. Noen kyr slapper av mellom slaga.

Lokalt produsert mat og øl på Øynaparken. Restaurantutsikt i nasjonal eliteklasse.

Sykkelstativ betyr vanligvis sykkelparkering. Best å være sikker, så ingen misforstår.

Ettermiddagstyr rundt kommunesenteret Straumen.

Muustrøparken: Norges tøffeste skulptur?

Hagepynt på Inderøy.

Sjølportrett ved Borgenfjorden.

Borgenfjorden noch einmal.

Bokomtale: På ville veier

Slik lyder tittelen på den rare og morsomme reisereportasjeboka til Stein Arne Sæther, samfunnsredaktør i Adresseavisen, og frilansfotograf Dan Ågren. Disse karene er bokstavelig talt ute og kjører.

Vanligvis skriver jeg kun om folk som sykler, og i hvert fall ikke folk som kjører bil. Jeg gjør et unntak for disse to herrene fordi de kjører så sakte, i betydninga tar lange pauser og at veien er målet, at en opplevelsessyklist nesten kunne holdt følge.

På jakt etter sære spor

Prosjektet deres er å leite opp spor fra vår nære fortid, som er i ferd med å forsvinne og som de mener vi bør ta vare på.

Og det er ganske sære ting de ser etter: Melkeramper, danseplatter, bensinpumper, nedlagte verksteder, gammeldagse vegskilt og igjengrodde veier – for å ha nevnt noen.

Bokas første del er gjenopptrykk av en reportasjeserie under vignetten «ville veier». De fleste av reportasjene sto på trykk i Adresseavisen i 2004 og 2005. Den andre delen er historien om en tre uker lang reportasjereise i Midt-Norge, som ikke har stått på trykk noe annet sted.

Inntrykket mitt av boka forandret seg underveis. I begynnelsen syns jeg reportasjene var morsomme og underholdene. Etter hvert blei summen av dem også tankevekkende. Sæther og Ågren er utvilsomt nostalgikere, men uten å tippe over til at alt var bedre før. De avviser ikke framskrittet, men påpeker at en del ting er det verdt å ta vare på. Ting som det kanskje ikke er så opplagt at er bevaringsverdige kulturminner.

Nå lurer jeg på hvordan ei liknende bok om 80-, 90- og 2000-tallet vil se ut om 30-40 år.

Mye levd liv

Sæther er en dreven reportasjeskribent og Ågren en ditto fotograf. Tekst og bilder utfyller hverandre godt. Disse to liker å formidle, ingen tvil om det. Boka er også svært lekker i komposisjon og design.

I ei slik bok vil naturlig nok mange av intervjuobjektene være godt voksne folk, ja til og med gamle, hvis det er lov å omtale noen som det i dag. Dette er en av bokas styrker. Her får vi servert store mengder levd liv, med tilhørende refleksjon. Jeg opplever også dette som en hyggelig kontrast til dagens reklame og medieverden, der de unge oftest stikker av med det meste av oppmerksomheten.

Sjøl for meg som bare er 35, er det en god del gjenkjennelse i flere av historiene. Minnene fra en barndom på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet, strømmer på.

For meg som innflytter og med foreløpig kun halvannet års fartstid i landsdelen, er boka også en god guide.

En del av reportasjene finner du på adressa.no.

Jeg klarer ikke å finne boka til salgs på nett. Er du ivrig, skaffer ditt lokale bibliotek deg en utgave. Oppfølgeren, På nye ville veier, er derimot til salgs hos flere nettbokhandlere. Jeg har ikke lest den. Ennå.

--- - ---

18. februar

Har lest ferdig På nye ville veier nå. Konseptet er mer eller mindre det samme som i første bok. Syns oppfølgeren er litt mer ujevn kvalitetsmessig, men mye herlig lesing her også.

Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge

For et par år sida skrev jeg i studiesammenheng en lengre artikkel om den beskjedne satsinga på sykkelturisme i Norge. Jeg lyktes aldri å få den publisert, og gjør det her nå. Om noen skulle være interessert i å publisere (deler av) den, ta kontakt.

Som sagt er det litt lengde på artikkelen. Legger den derfor i en pdf. Last ned: Artikkel om sykkelturisme i Norge

Sykkeltur i Grimsdalen.