Mikroeventyr på to hjul

Noen ganger er noen timer i nabolaget alt som skal til for å få fine turopplevelser.

***

Det er en solfylt ettermiddag, en av de første vårdagene da du kjenner sola varme. I morgen er en fridag.

– Skal vi dra på telttur, spør jeg de to småguttene mine Jesper (8) og Peder (6).

Ja, det skal vi, blir de enige om etter en kjapp rådslaging.

Jeg finner fram sykkelhengeren, som har samlet støv i en bod gjennom vinteren, og fyller den med telt, liggeunderlag og soveposer, stormkjøkken, mat og litt klær.

Snart ruller vi av gårde. Vi skal ikke langt. Bare rundt tre kilometer. Til nærskogen.

mikroeventyr2

Det går trått til å begynne med, i hvert fall fra en voksens synsvinkel. Det er så mye som skal gjøres underveis. Blomster skal plukkes. Vi skal spille en fotballkamp på løkka vi passerer. Et klatrestativ skal beseires.

– Noen som vil hjelpe meg å sette opp teltet, spør jeg når vi er kommet fram.

– Bare gjør det du, pappa. Vi klatrer i trær nå, ser du vel, sier Jesper.

Hadde jo vært stas å vise dem hvordan det skal gjøres, tenker jeg. Men det kommer sikkert nye sjanser. Jeg smeller sammen noen ostesmørbrød på stormkjøkkenet.

– En til, kommanderer Peder etter at to første er fortært. Den vesle kroppen på mindre enn tjue kilo spiser mer enn meg til kvelds.

Sola kryper ned bak åsen. Snart leggetid.

mikroeventyr6

– Kan du fortelle noen telthistorier, spør Jesper etter at vi har krøpet ned i soveposene.

Jeg lar sjølsagt ikke en god anledning til å skryte litt av tidligere bragder gå til spille. Og legger ut om iskalde vinternetter på Svalbard og ekstremt vindfulle i Patagonia. Utafor kvitrer våryre fugler høylytt.

– Åh, det går ikke an å sove i alt dette bråket, klager de små.

Men innen fem minutter er gått, er pusten jevn og rolig på dem begge. Det er en god følelse å ligge i teltet med et sovende barn på hver side.

– Det er så kult å våkne i et telt. Jeg føler meg som Lars Monsen, er det første Jesper sier når han våkner neste morgen rundt kl. 0630.

De spretter opp. Ut og klatre. Spille fotball. Leke gjemsel og sisten. Krangle litt. Spise flere ostesmørbrød. Drikke kakao. Å ta ned teltet er voksenjobb får jeg beskjed om. Vi sykler hjemover. 18 timer etter at vi dro, er vi hjemme igjen. Et bitte lite eventyr, mange gode minner.

mikroeventyr1

mikroeventyr3mikroeventyr4mikroeventyr5mikroeventyr7

 

 

Publisert i Sykkelturer og andre turer | Legg igjen en kommentar

Kunsten å kjøpe tursykkel

Vel, det er strengt tatt ingen kunst å kjøpe en ny sykkel. Men i norske sportsbutikker står ikke syklene for de lengste turene fremst i utstillingsvinduene. Så hvordan gå fram for å finne en egna sykkel?

Min gamle hybrid er nå pensjonert for lengre sykkelturer.

Min gamle hybrid er nå pensjonert for lengre sykkelturer. Nå har jeg kjøpt min første ordentlige tursykkel.

 

Generelt har jeg lite kunnskap om sykler. Jeg er heller ikke opptatt av tekniske spesifikasjoner, og orker ikke å bruke all verdens med tid på å saumfare nettet på jakt etter den perfekte sykkelen – om den finnes. Men fordi den gode, gamle traveren min, en velbrukt hybrid fra 2001, har sett sine beste dager, har jeg en stund vært på utkikk etter en ny. I prosessen med å vurdere hvilken sykkel jeg skal kjøpe, oppdaga jeg på et eller annet tidspunkt at det sjølsagt finnes sykler spesiallaga for lange turer med tung oppakning. Og sjøl innenfor denne sykkelnisjen finnes det mindre nisjer avhengig av hvor og hvordan du skal bruke sykkelen. Felles for dem alle er at de robuste og bygd for å tåle stor belastning og hard bruk.

Heter det egentlig tursykkel?

Så smal er denne nisjen i Norge at den denne typen sykler knapt har noe enhetlig navn. Tursykkel burde etter min oppfatning være et passende navn. Et google-bildesøk på “tursykkel” viser imidlertid at det slett ikke er entydig hva folk legger i det begrepet. Nær sagt alle typer sykler er representert i søkeresultatet, til og med motorsykler. Sjøl sportsbutikkene ser ikke ut til å vite hva de skal kalle denne typen sykler, i den grad de fører slike sykler i det hele tatt.

På norsk har jeg funnet lite informasjon om tursykler. Noen diskusjonstråder er å finne på diverse forum som terrengsykkel.no og fjellforum.no. Transportsykkel.no har også en ok oversikt over noen modeller, samt at sykkelblogger Trygve Pløhn har redegjort detaljert for hvordan han gikk fram da han kjøpte sin tursykkel for noen år siden.

Redninga for den som vil gjøre grundig research blir da å slå over til engelsk. Et bildesøk på “touring bike” bekrefter at dette begrepet har en bestemt betydning. Søket “which touring bike to buy” gir også en endeløs rekke med relevante og informative treff. Spesielt godt liker jeg rådene til min favorittsykkelblogger, britiske Tom Allen.

Hva slags bruk

Et greit sted å begynne er å tenke gjennom hva slags bruk du ser for deg. Hvor lange er turene dine? Hva slags og hvor mye utstyr har du med? Hvor i verden sykler du? Hva slags underlag sykler du mest på?

Jeg drar primært på sykkelturer i Norge, overnatter oftest i telt og stort sett sykler jeg på asfalt, kanskje noen kilometer på en og annen grusvei innimellom. Stort sett drar jeg på turer av 2-7 dager varighet, en gang i skuddåret på turer som varer en måned eller to. Derfor trenger jeg ikke å gå for de aller mest solide variantene som finnes. (Jeg har drømmer om lange turer rundt om i verden, og da antakelig på røffere underlag, men slike turer er utopi for meg en god del år framover.)

Hvordan få prøvd sykkelen før du kjøper

Sykler du mye på lange turer, er det naturlig nok viktig at du trives med og på den. Skal du bruke den i timesvis dag etter dag må den føles komfortabel. Det enkle og sentrale spørsmålet er: Er den god å sykle på? Det vil du helst finne ut før du kjøper, sjøl om det er praktisk og lettvint å handle på nett.

Her til lands er det ikke nødvendigvis helt enkelt å få prøvd en tursykkel. De store kjedene fører i liten grad tursykler. Møter du opp i butikken og sier du skal på langtur med bagasje, vil mange antakelig anbefale deg en hybridsykkel. Og det kan funke helt greit. Det er få sykler som er helt uegna for lange turer. Men i hvert fall i de største byene finnes det butikker som har spesialisert seg på sykler. Om du ikke får tilstrekkelig hjelp hos kjedene, kan du forhøre deg med en av dem om de har tursykler eller kan skaffe det.

Jeg hadde ikke noen klar formening om hva slags sykkel jeg skulle ha. Underveis i innhentinga av informasjon framsto Kona Sutra som en modell som kunne passe meg, min bruk og min lommebok. Og jammen så hadde Sykkelsenteret Trondheim to eksemplarer i butikken (2014-modell). Jeg testa, blei begeistra og slo til. Jeg fikk også god hjelp i butikken til å tilpasse sykkelen etter mine preferanser, eksempelvis bytta jeg til et litt kortere stem for å få en mer oppreist sittestilling.

Med ny sykkel er jeg nå klar for flere lange sykkelturer.

Publisert i Praktiske tips til sykkelturen | Legg igjen en kommentar

Lykken er en omvei

Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv, skal forfatteren Nils Kjær en gang ha sagt. Denne innstillinga er på sett og vis også mottoet for min tur. Dobbelt så langt er mer enn dobbelt så bra. Den rake, raske veien er ikke min greie, i hvert fall ikke nå. Hurtighet er det nok av i hverdagen.

<Denne bloggposten er et utdrag fra boka Langt langsomt – På sykkeltur langs Kystriksveien.>

IMG_0322 (Medium)

Når jeg neste morgen står foran den gapende munnen til den mer enn tre kilometer lange Storvikskartunnelen, tar jeg en ekstra kikk på kartet. Til min store glede oppdager jeg at det ser ut til å gå en vei rundt tunnelen, en vei jeg antar er gamleveien. Jeg skal også innrømme at en vektig grunn for å se etter en omvei akkurat nå, er at jeg har mista baklyset mitt. Før jeg får tak i et nytt, er jeg skeptisk til å sykle lange tunneler.

Jeg tar av fra hovedveien og tråkker videre. Oppover og oppover, viser det seg ganske umiddelbart. Gamleveien er en aldri så liten fjellovergang. Et godt stykke oppi lia er veien stengt med bom og skilta som blindvei og som rasfarlig. Varsellampene mine begynner å blinke. Kanskje lurt å snu? Men jeg registrerer at det er en åpning i bommen, en åpning så bred at en sykkel akkurat går gjennom. Veien og landskapet ser for lovende ut til å snu nå. Jeg sykler videre, nå med en smule uro i kroppen for hva som venter. Min beslutning er en stille protest mot det tidvis klamme sikkerhetstyraniet vi er omgitt av til daglig, tenker jeg.

IMG_0323 (Medium)

Veien er definitivt rasfarlig for biler, det ser jeg fort. Enkelte steder er biter av veien forsvunnet ned bratte skrenter. En skarve sykkel, dog tungt lasta, må den vel likevel tåle? Det går greit, og litt etter kommer jeg opp på et platå. Faren over, i det minste for denne gang, ser det ut til.

En rev rusler langs veien seksti-sytti meter foran meg. Jeg oppdager den før den får ferten av meg. Jeg stopper opp, er helt stille og observerer. Den skrår likevel snart av veien og forsvinner. Veien bærer tydelig preg av at vedlikeholdet og trafikken blei avvikla for ei god stund sida. Buskene vokser inn i veien, mose har lagt seg oppå asfalten, blomster trenger seg fram i små sprekker i asfalten. Mengder av elgbæsj tyder på at den har blitt en populær ferdselsvei for de største dyra våre. Naturen tar kort og godt veien tilbake.

Rundt en sving ligger en stein på størrelse med en liten bil midt i veien. Jeg kikker oppover den steile fjellsida og sykler raskt videre. Når jeg føler meg trygt forbi det rasfarlige området, tar jeg en pust i bakken nede ved en stille innsjø. Jeg blir oppstemt av kjenne på følelsen av å ha verden for meg sjøl. Jeg var uforberedt på at det gikk an på en sykkeltur. Hundreogfemti meter under meg raser bilene av gårde. Her oppe er jeg helt aleine. Tunnelen gir en raskere og tryggere reise. Prisen å betale er færre naturopplevelser.

IMG_0329 (Medium) kopi

Litt etter ender veien i en snuplass. Samtidig får jeg utsikt helt i eliteklassen. Langt der nede ser jeg et grønt og frodig dalføre rundt veien som kommer ut av tunnelen. Innerst i fjorden ligger en flere kilometer bred strand. Før jeg kan ta fatt på turen nedover, må jeg trille sykkelen et par hundre meter på en sti før jeg kommer inn på veien gamleveien igjen. Og på denne sida av skaret jeg nettopp har vært over, er veien i enda dårligere forfatning. Deler av veien er rast ut flere steder. Det virker som et tidsspørsmål før veien er uframkommelig også for syklister. Kanskje vil neste kraftige nedbørsperiode ta resten. Men det går greit å manøvrere sykkelen mellom alle hulla og gjennom hårnålssvingene, bremseklossene blir varme, men holder.

Vel nede raster jeg på stranda i Storvik. Jeg antar at de aller fleste bilistene er fornøyd med å kunne suse gjennom denne tunnelen, som sto ferdig i 1995. Gamleveien over skaret var neppe noen drøm å kjøre, sjøl om den var vakker. I tillegg må den antakelig ha vært et vedlikeholdsmareritt. Men for meg blei de seks og en halv kilometerne en av mine vakreste sykkelopplevelser, virkelig noe helt annet enn tre kilometer i en mørk og kald tunnel.

***

Om du lurer på hvor denne veien er, har jeg tegna den inn i kartet her. Jeg kan ikke garantere for at veien lenger er framkommelig med sykkel.

Publisert i Bokprosjekt: Kystriksveien, Sykkelfilosofi | 4 kommentarer

Den ultimate utstyrsguiden for lange sykkelturer

forside essential gear guide for adventure cycle touring

Forside Essential gear guide for adventure cycle touring.

Enten du planlegger en helgetur på Rallarvegen, en sommermåned eller to syklende Norge på langs eller en virkelig langtur på tvers av et kontinent eller to, er det mengder av gode utstyrstips å finne i eboka Essential Gear for Adventure Cycle Touring.

Den britiske sykkelturbloggeren Tom Allen har gjennom mange år skrevet mye om utstyr og også fått utallige spørsmål om råd fra andre syklister. Mange av rådene finner du gratis på nettsida hans.

Nå har Allen gått i dybden, og samlet og systematisert egne og andres erfaringer i ei tiltalende og oversiktlig ebok. Rådene gjelder for alle typer turer og alle budsjetter. Målet med boka er å gi oss lesere forutsetninger for å ta gode kjøpsbeslutninger om viktig utstyr til vårt neste sykkeleventyr.

- Kom deg av gårde

Boka er todelt. Den første delen består av et kapittel med hva jeg vil kalle sykkelturfilosofiske betraktninger om utstyr, eller rett og slett refleksjoner om hvordan vi kan tenke rundt utstyr til den lange sykkelturen.

Bokas underliggende premiss er: Ikke tenk så mye på utstyr, kom deg ut på tur! Tross bokas tema er Allen en ivrig talsmann for at nettopp utstyret, eller mangelen på utstyr, ikke skal bli en unnskyldning for å bli hjemme i sofaen. Sånn sett er boka like mye ei motivasjonsbok som ei guidebok.

Eksempelvis er det en nyttig øvelse å tenke gjennom hva du trenger utstyret til før du bestemmer deg for hva du skal kjøpe. Andre spørsmål du oppfordres til å tenke gjennom, er hva du ønsker å oppnå med turen og hva slags budsjett du har. Dette kan virke sjølsagt, og er det sikkert for mange. Men rådene bidrar helt sikkert til at du står bedre rusta til å skaffe det utstyret som passer nettopp din tur og din lommebok.

Dra på testtur

Lurer du på hva du trenger av utstyr på tur og om det du allerede har duger, har Allen et enkelt råd: Dra på testtur. Ei helg er nok for å teste og finne ut både hva du trenger og om det du har passer, mener han.

Sykkelen aller viktigst

Del to av boka handler om utstyr og er delt opp i seks kapitler: Sykkelen, hvordan få med deg utstyret på sykkelen, campingutstyr (telt, sovepose, liggeunderlag), utstyr til matlaging, klær og til slutt et kapittel om reservedeler og verktøy, inkludert førstehjelpsutstyr.

Ikke overraskende vurderer Allen sykkelen til å være det viktigste utstyret du velger når du skal legge ut på en lang sykkeltur. På nettsida si har han skrevet om hva som er den beste tursykkelen. I eboka går han atskillig mer grundig til verks. Verdt å nevne er at han legger spesiell vekt på at sykkelen skal passe deg og føles komfortabel, framfor hvilke tekniske egenskaper den skal ha. Eller som han skriver: Det er veldig få sykler som ikke egner seg til lange sykkelturer.

Vurdering av boka

Boka er skrevet for hvermansen, ikke utstyrsnerder. Folk med lite eller ingen kunnskap vil nok ha størst utbytte av den. Erfarne langtursyklister vil nok også finne mye interessant, kanskje spesielt Allens refleksjoner rundt utstyr.

En skulle tru at ei bok om utstyr fort kan bli kjedelig, men boka er så godt skrevet at den er spennende lesing. Personlige betraktninger høyner både underholdnings- og nytteverdien. Vurderingene av utstyr bygger på store mengder erfaring. Anbefalingene virker derfor trygge og solide. I junglen av råd får du også hjelp til å vurdere hvilket utstyr som er viktigst og hva du kan ta lettere på. Boka er også utstyrt med nyttige lenker til produsenter.

Kort oppsummert er det grunn til å tro at dette kan bli tursyklisters bibel når de skal planlegge den lange sykkelturen.

Boka koster 19 pund, som i skrivende stund tilsvarer ca. 200 kroner. Du kjøper den på bokas nettside.

Les også:

Publisert i Praktiske tips til sykkelturen | 2 kommentarer

Sykkeltur på Rallarvegen

Å sykle Rallarvegen har i flere år stått på lista mi over sykkelturer jeg gjerne vil ta. I høst var endelig tida inne.

For praktisk informasjon om turen se rallarvegen.com eller visitrallarvegen.no.

Se gps-spor i kart og høydeprofil (Haugastøl-Flåm).

En mer profesjonell og glattpolert versjon av Rallarvegen har Visitnorway laga.

Noen glimt fra turen

rallarvegen 1

rallarvegen 2rallarvegen 3rallarvegen 4rallarvegen 5rallarvegen 6rallarvegen 7rallarvegen 8rallarvegen 9rallarvegen 11rallarvegen 10

Publisert i Sykkelturer og andre turer | Legg igjen en kommentar

Samsjørunden på sykkel

Stigningene fra Singsås og opp til Samsjøen er temmelig tøffe. Men du slipper å dele veien med særlig mange biler, og utsikten er det ingenting å utsette på.

Stigningene fra Singsås og opp til Samsjøen er temmelig tøffe. Men du slipper å dele veien med særlig mange biler, og utsikten er det ingenting å utsette på.

Å sjekke ut fjellterrenget mellom Singsås i Midtre-Gauldal og Lundamo i Melhus har stått på ønskelista for sykkelturer i flere år. Nå var tida endelig kommet.

Det er primært den ca. 45 kilometer lange grusveien mellom Singsås og Lundamo forbi innsjøene Samsjøen og Håen som gjør dette til en attraktiv sykkeltur. Skal du sykle hele runden uten å bli kjørt eller ta tog/buss (som for øvrig stopper både på Singsås og Lundamo), blir det 45 kilometer ekstra. Jeg starta hjemmefra i Melhus, og da blei det en virkelig drøy runde på nesten 13 mil.

Se gps-spor i kart og høydeprofil her. (Gps-en min var litt ustabil på turen. Spesielt mellom ca. 25 og 62 km er traséen langt mindre kupert enn en kan få inntrykk av).

Som du ser i høydeprofilen, dette er en ganske tøff sykkeltur. Jeg sykla opp fra Singsås. Det stiger jevnt og bratt, spesielt i begynnelsen. Terrenget ned mot Lundamo er flatere. Det betyr at det nok er mindre strabasiøst å sykle opp fra den sida. Belønninga for det vertikale slitet er imidlertid som alltid suveren utsikt og den gode følelsen av å komme skikkelig til fjells. Grusveien er gjennomgående av god standard. En hybridsykkel duger fint til turen.

Kort oppsummert en flott tur for dem som liker å sykle til fjells.

Kuriosa: I 1950 styrta et Spitfire jagerfly i Samsjøen. Levningene av piloten blei henta opp først i 2011.

Noen glimt fra turen

Jeg tar en rast på en benk på turens høyeste punkt, snaut 700 meter over havet.

Jeg tar en rast på en benk på turens høyeste punkt, snaut 700 meter over havet.

 

En og annen moden molte var det også å finne langs veien.

En og annen moden molte var det også å finne langs veien.

Flere steder langs veien er det flott utsikt over Samsjøen.

Flere steder langs veien er det flott utsikt over Samsjøen.

Publisert i Sykkelturer og andre turer | Legg igjen en kommentar

Hvordan gjøre jobbsykkelturen til en opplevelse

Rolige forhold over Tilleråsen til Torgårdsletta.

Rolige forhold over Tilleråsen til Torgårdsletta.

Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv, har forfatteren Nils Kjær sagt. Det er et ordtak jeg liker. I en hverdag med mange gjøremål er likevel ikke en omvei hjem fra jobben et opplagt valg for meg. Men hva med å gjøre det en gang i blant?

Jeg bor ca. 20 km fra arbeidsplassen min. Det er litt for langt til at jeg sykler veldig ofte. Den ordinære sykkelruta mi er fin den, men en liten kartstudie tyda på at det fantes andre ruter som er vel så fine.

Ei fin rute for meg er veier som er adskilt fra biltrafikk, eventuelt småveier med liten trafikk, gjerne på variert underlag som stier og grusveier. Kanskje langs et grøntdrag, et vann eller ei elv eller gårder med beitende dyr og dyrka mark. Der lyden av fuglekvitter og hjulenes monotone sus overdøver motortrafikken. Der det lukter skau, blomster eller grillmat fra hagene. Langs slike ferdselsårer kan jeg få gode opplevelser, slik at turen hjem fra jobb blir noe mer enn bare transport.

Her er noen bilder fra en hjem fra jobben-tur fra Trondheim til Melhus. Vil du ta den samme turen sjøl, finner du gps-spor og høydeprofil her.

Fra Tempe til Sluppen går det en smal, gruslagt sti langs Nidelva.

Fra Tempe til Sluppen går det en smal, gruslagt sti langs Nidelva.

Stien er bred og stort jevn langs Nidelva lenger opp.

Stien er bred og stort jevn langs Nidelva lenger opp.

Mye fint å se på og lukte på for den som har god tid.

Mye fint å se på og lukte på for den som har god tid.

En liten snack for å holde helt hjem til kjøttkakene. Neste gang tar jeg middagen underveis.

En liten snack for å holde helt hjem til kjøttkakene. Neste gang tar jeg middagen underveis.

En liten pust i bakken.

En liten pust i bakken.

eg skjønte underveis at jeg på mye av ruta sykla langs Pilegrimsleden.

Jeg skjønte underveis at jeg på mye av ruta sykla langs Pilegrimsleden.

 

 

 

 

 

Publisert i Fotoessay, Sykkelturer og andre turer | Legg igjen en kommentar