Hva jeg liker og misliker med å reise aleine
- Hæ, skal du reise aleine i tre måneder?
- Ja, mer eller mindre. Noen kompiser blir med noen dager her og der. Kanskje møter jeg noen underveis jeg kan være litt sammen med. Men stort sett vil jeg reise på egen hånd.
- Blir ikke det kjedelig da? Jeg kunne aldri vært aleine så lenge.
- Jeg kommer sikkert til å savne noen å dele opplevelser med innimellom, men jeg trives godt i midt eget selskap og regner med det kommer til å gå bra.
Omtrent sånn gikk flere samtaler i forkant av sykkelturen min Norge rundt sommeren 2016. Jeg spurte ingen om de ville være med på hele turen, dels fordi jeg ikke regna med at noen hadde anledning (folk flest har jo et liv), dels fordi jeg ville reise mye på egen hånd.
Etter mange reiser de siste tjue åra, de fleste sammen med noen, en del aleine, har jeg erfart at både å reise sammen og aleine har sine fordeler og ulemper. Å reise aleine er frihet i sin reineste form. Kun dine egne regler gjelder, ingen andres. Men tilværelsen aleine er ikke nødvendigvis bare rosenrød.
Nedenfor har jeg lista opp noen plusser og minuser, som vanlig i en forenkla versjon av virkeligheten.
Hva jeg liker med å reise aleine
- Bestemme alt sjøl
- Gjøre hva jeg vil når jeg vil
- Mer til stede her og nå
- Lettere å komme i kontakt med andre folk
- Økt sjøltillit ved mestring av vanskelige situasjoner
- Blir mer sjølstendig
- Mye tid til å tenke, skrive og lese
- Lettere å være spontan
- Ingen som irriterer seg over uvanene mine
Og sist, men ikke minst:
- Lettere å lage røverhistorier som imponerer andre
Hva jeg misliker med å reise aleine
- Ingen å le med
- Mindre sikkerhet
- Ingen å dele opplevelser med og ingen å mimre med når jeg blir gammel
- Kjeder meg mer
- Ensomhet
- Sove aleine ute når nettene er ordentlig svarte (er litt mørkeredd)
Oppsummert: Det er vanligvis morsommere å reise sammen med noen, men å reise aleine er mer givende på flere plan.
Har du synspunkter eller erfaringer? Del dem gjerne i kommentarfeltet nedenfor.
