Mat og drikke på en lang sykkeltur

Preferansene for mat og drikke på tur er sikkert like mange som det fins folk som sykler på tur. Det som er sikkert, er at du trenger flere kalorier i kosten enn du spiser hjemme.

Jeg har alltid med meg stormkjøkken på tur. Det veier litt og tar opp plass i veskene, men gjør turen mye mer fleksibel på den måten at jeg kan lage varm mat og drikke hvor som helst og når som helst.

Hvordan lage mat sjøl?

På tur varierer jeg mellom å tilberede sjøl og kjøpe noe ferdig til lunsj og middag. Frokost lager jeg alltid sjøl.

Frokost i teltet er noe av det fineste med friluftslivet. Om morgenen blir det ofte ostesmørbrød og kaffe.

Det fins flere typer turkjøkken og kokeapparater, og de kommer i utallige varianter i alle prisklasser. Det som kjennetegner de beste, er at de er enkle å sette sammen, er slitesterke og driftssikre og veier lite. Jeg bruker et stormkjøkken av typen Trangia. Det har fungert utmerka i mer enn tjue år.

Turkjøkkenet må også ha en energikilde. På tur i Norge bruker jeg gass. Det er enkelt, praktisk og renslig, og fungerer stabilt så lenge temperaturen er over null. Tilgangen på gassbokser er jevnt over god i hele landet; på sportsbutikker, bensinstasjoner og i store kjeder som Jula og Biltema, samt på en del campingplasser. I bygdestrøk er det også ganske vanlig at gass er til salgs i dagligvarebutikker. Med mitt forbruk holder en stor boks i om lag ei uke.

Det er mye informasjon å finne på nett om ulike typer turkjøkken og brennstoff, fra kilder med vesentlig mer inngående kjennskap enn jeg har. Utemagasinet har en god og utfyllende guide om forskjellige typer brennere.

På godværsdager er det fint å ta en god pause midt på dagen for å spise lunsj når du finner et egna sted.

Av redskaper til matlaging bruker jeg en skarp kniv til kutting og en vanlig spiseskje til å røre. I tillegg har jeg med en liten stekespade. Spisesettet mitt duger også som skjærefjøl og til oppbevaring av mat underveis i matlaginga. Drikkekoppen min inneholder også noen streker som angir desiliter, som kommer til nytte om jeg trenger å måle opp bestemte mengder.

Jeg prøver å beregne mengden mat slik at jeg spiser opp alt. Eventuelle rester oppbevarer jeg i plastposer eller i en plastboks med tett lokk. Søppel oppbevarer jeg i små plastposer, som jeg kaster når anledninga byr seg.

Hva med matlaging i regnvær? Å tilberede varm mat utendørs på stormkjøkken i regnvær er ikke noen ønskesituasjon. Dersom teltet ditt har et lite fortelt, kan du lage mat inne i teltet. Vær oppmerksom på brannfaren og sørg for god lufting slik at ikke teltet blir fylt med gass. Når du velger telt, vil du kanskje ta med i vurderinga om det går an å lage mat inni teltet.

Hva spiser jeg på tur

På tur spiser jeg forholdsvis likt slik jeg gjør hjemme. Den største forskjellen ligger i mengde, i hvert fall om turen er mer enn tre-fire dager. Middagene blir også noe enklere på grunn av begrensninger i hva jeg kan oppbevare og det faktum at jeg bare har “én plate” tilgjengelig om gangen på turkjøkkenet mitt. Jeg unngår også mat med lang koketid, slik at gassboksen holder en stund.

Enkel mat på tur: Fiskekaker, potetmos og stekt løk. Jeg prøver å beregne mengden slik at det ikke blir igjen noe rester.

I praksis for meg betyr det brødmat/ostesmørbrød til frokost, blanding av brød/noe varmt til lunsj og kjøtt/fisk med grønnsaker og ris/pasta/potetmos til middag. Jeg har også med et lite utvalg krydder i poser, som kan gjøre smaksvariasjonen i middagsmaten større. I tillegg spiser jeg mye mellom måltidene. Da går det i yoghurt, boller, kjeks, sjokolade og frukt.

Er du glad i fisk og turen din går langs kysten, kan du vurdere å ta med fiskestanga. Langs store deler av kysten er det mulig å få fisk fra land, også for oss amatører. Fisking kan være en fin avveksling fra syklinga. Og lite smaker så godt som mat du har skaffa til veie sjøl. Sammenleggbare og lette fiskestenger fins i flere varianter.

Med fiskestang kan du skaffe til veie din egen mat.

En personlig erfaring fra turen Norge rundt, er at jeg gikk ned flere kilo i vekt de første to-tre ukene fordi jeg ikke spiste nok. Det var ikke tilsikta. Jeg justerte energiinntaket og fikk stabilisert vekta. Lærdommen her får være at du bør spise litt mer enn du pleier fra første dag på langtur, spesielt dersom du ikke har noe ønske om å gå ned i vekt.

Hvordan planlegger jeg matinnkjøpene?

En del av de daglige planleggingsrutinene på sykkeltur er å kjenne til hvor du kan kjøpe mat neste gang. Er jeg usikker på hvor neste mulighet til å handle mat er, spør jeg lokale jeg måtte møte på. Google gir som oftest også gode svar. Hvor mye mat du bør handle, må også inneholde vissheten om at det kan være vanskelig å få kjøpt mat på søndager og at åpningstidene vanligvis er kortere på mindre steder enn i byene.

Voksent mellommåltid. Det går med en del ekstra kalorier på en lang sykkeltur.

Hvis mulig handler jeg mat hver dag. Da slipper jeg å dra på mye ekstra vekt. Helt ideelt er det å passere en matbutikk på ettermiddagen, like før jeg har tenkt å runde av dagens sykling. I slike tilfeller kjøper jeg ofte fersk mat, som kort tid etter kan utgjøre dagens middag.

I en del områder av landet kan det være langt mellom butikkene. Baserer du deg i hovedsak på å kjøpe varm lunsj og/eller middag, er det greit å være klar over at det i mange områder kan være langt mellom varmmattilbudene.

Kaffetørst? Med stormkjøkkenet har du alltid mulighet for å lage deg en kjapp kopp kaffe eller tre.

Avhengig av utetemperaturen er det en god del mat som tåler varmere oppbevaring enn det som er angitt på pakningen. Tubeoster, kaviar, gulost, egg, salami og spekepølser er eksempler på mat som fint tåler oppbevaring i 20 grader i noen dager. Pølser, bacon og annet salt kjøtt tåler også vanligvis en dag eller to i sykkelveskene om det ikke er altfor varmt. Handler du en ettermiddag eller kveld og nattetemperaturen er lav, kan du kjøpe det meste som er ment å ligge i kjøleskap hvis planen din er å spise maten i løpet av dagen eller til frokost dagen etter. Alt du vanligvis oppbevarer i romtemperatur hjemme, tåler sjølsagt også å ligge i sykkelveskene.

Tilgang på drikkevann

På sykkeltur trenger du mer væske enn i hverdagen, på varme dager vesentlig mer. På tur pleier jeg å ha med to flasker av 0,6-0,75 liter, som jeg drikker av jevnlig. Ofte har jeg også en ekstra halvlitersflaske eller to i en av veskene, som jeg fyller opp på ettermiddagen når jeg begynner å se etter en teltplass. Med fulle flasker er jeg ikke avhengig av at det er en vannkilde i nærheten av der jeg telter.

Det hender seg det blir en øl med utsikt i teltet i kveldinga.

Min oppfatning er at det generelt sett er trygt å drikke vann fra elver og innsjøer i Norge, sjøl om jeg har registrert at det er delte meninger om dette. De fleste dager på sykkeltur her til lands vil du passere mange potensielle drikkevannskilder. Helsemyndighetene oppfordrer deg likevel til å se deg rundt før du fyller opp vannflaskene. Er du i nærheten av beiteområder og hytteområder, kan det være tilsig av avføring i vannet. Følgelig bør du unngå å fylle vann slike steder.

Vil du helt unngå å fylle vann fra kilder i naturen, kan du med litt planlegging fylle opp flaskene dine underveis på butikker, bensinstasjoner og campingplasser. De aller fleste kirkegårder har også en vannkran. Et annet mye brukt alternativ er å spørre i private hjem.

På sida Råd & tips har jeg samla erfaringer fra snart 20 år med sykkelturer.