Arbeid som ikke føles som arbeid
"The ideal form of work feels like play, but still accomplishes something useful and valuable. Joyful for you. Helpful to others."
Jeg abonnerer på nyhetsbrevet til James Clear, forfatteren av den populære boka Mikrovaner. I et av nyhetsbrevene delte han dette sitatet, som går rett i kjernen av mine grublerier rundt hva arbeid kan og bør være.
Men er slikt arbeid bare en utopi? En urealistisk og naiv drømmeverden? Eller kan arbeid av den typen faktisk være innenfor rekkevidde?
Det er veldig mye bra med jobbene jeg har hatt på kontoret, men bare unntaksvis har de føltes som en lek.
Tar en fridag - for å jobbe
De siste månedene har jeg holdt på med et prosjekt ved siden av den ordinære jobben. Jeg lager ei guidebok med turer fra kommunen der jeg bor, Melhus, nabokommunen til Trondheim på sørsida.
En hverdag i begynnelsen av august er jeg tilbake på kontoret etter fire uker med sommerferie. Motivasjonen for å gyve løs på høsten er sånn passe. Værmeldingene for morgendagen er gode, og jeg har fortsatt igjen noen feriedager. Sjefen gir klarsignal til at jeg kan ta fri. Planen er å gå en av turene som skal med i boka.
Dagen etter står jeg tidlig opp. Jeg spiser frokost og smører matpakke. Så langt er det meste som vanlig. Men istedenfor å gå til kontoret, setter jeg meg i bilen og kjører til fjells.
Jeg krysser elva Åsåra på vei mot Rensfjellet.
På jobb i fjellet
Etter en liten time parkerer jeg ved bredden av Samsjøen, en innsjø ved foten av et fjellområde i kommunen.
Det fullstendige fraværet av menneskeskapte lyder er det første som slår meg idet jeg åpner døra. På motsatt side av innsjøen ser jeg Rensfjellets slake fjellsider. Toppen er åtte kilometer unna, nesten 1000 meter over havet. Himmelen er lysegrå. Termometeret i bilen mener det er 20 grader ute. Perfekte forhold for en dag i fjellet med andre ord.
Jeg labber over de blaute myrene. Hopper fra stein til stein over ei elv. Spiser blåbær og multer langs stien. Hilser på en frosk og mange reinsdyr, både enslige og i flokk. Drikker godt med vann. Tenker på alt og ingenting. Etter tre timer er jeg på toppen.
Jeg skriver navnet mitt i boka ved varden. Spiser en god lunsj, med utsikt over innsjøer og fjell. For n´te gang på tur slår det meg hvordan ordinære brødskiver fortoner seg som gourmetmat så fort du spiser dem utendørs. Drikker en kopp kaffe. Og en til. Fyller den tomme matboksen med multer på vei nedover. Tenker mer på alt og ingenting.
Nede ved Samsjøen igjen viser klokka at en normal arbeidsdag nærmer seg slutten. Jeg legger meg ned på ei lita sandstrand. Kjenner kroppen er mør på en god måte etter 16 kilometer i fjellet. En liten bris stryker over den svette og møkkete huden.
En tanke streifer forbi: Sånn kan også en arbeidsdag være. Sjøl om jeg fram til nå knapt et øyeblikk har jeg tenkt at jeg har vært på jobb.
Lek for meg, nytte for andre
Ok, alle deler av jobben med å lage ei turbok er ikke like lystbetont som å rusle i fjellet en godværsdag. Men dagen på Rensfjellet føltes som en lek. Jeg er også temmelig sikker på at en del mennesker kommer til å ha nytte og glede av boka jeg lager.
Dagen har rett og slett vært arbeid som ikke har føltes som arbeid.
Kanskje James Clears definisjon av det ideelle arbeidet ikke er helt utopisk?
***
Over til deg.
Hva er den ideelle formen for arbeid for deg?
Hva kan du gjøre for at det skal bli mer av den typen oppgaver på jobben din?